USA og Israels angrep på Iran har skapt store spenninger i Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens LNG blir transportert. Iran har ikke stengt stredet formelt sett, men de facto er det stengt da svært få eller ingen skip seiler gjennom stredet. 

– For øyeblikket er det ikke formelt sett stengt, men i den praktiske verden, der forsikringer og alt hører med, er tilstanden og situasjonen slik at det ikke går transport av hverken olje eller gass ut av Persiabukta, sa gassanalytiker Hans Gunnar Nåvik i Arctic Securities til Finansavisen mandag formiddag. 

I tillegg ble det senere meldt at Qatar har stanset LNG-produksjonen ved verdens største gassanlegg etter droneangrep.

Dette har i sum ført til at gassprisen i Europa hoppet over 50 prosent mandag ettermiddag. I 15.15-tiden lå gassprisen på 47,65 euro pr.  megawattime (MWh), en oppgang på 49,1 prosent. 

Større prishopp

Når overskyet, vindstille vær gjør at fornybarproduksjonen i Europa stopper opp, er kontinentet avhengig av gass for å produsere elektrisitet. Ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight vil gassprisen få lite å si på lang sikt, men det vil påvirke de kortsiktige toppene betydelig. 

– Kontinentale kraftpriser er litt avhengige av kraftprisene, men nå som vi går mot sommeren blir det mer og mer fornybar energi som tar over. Hadde dette skjedd på starten av vinteren hadde det betydd mer, sier Lilleholt. 

Han trekker videre frem at det ikke kan sammenlignes med det som skjedde da Russland invaderte Ukraina, ettersom Europa nå er langt mindre avhengig av gass.

100 øre dyrere

– Elektrisitetsmarkedene har i dag gått opp med 2–3 øre, så det er ikke en veldig stor effekt. Men det vil være enkelttimer der prisene er høyere, for når det ikke blåser og ikke er sol, vil gassprisene få større betydning.

– Så de dyreste timene kan få høyere pris, men gjennomsnittlig sett vil kraftprisene bli lite påvirket.

– Hvor store bevegelser kan det da være snakk om?

– De kortvarige toppene kan fort bli 50 øre dyrere, kanskje 100 øre mer. Så en topp på 2 kroner kan bli 3 kroner i stedet, det ville ikke vært urimelig. 

– Men med mildere vær blir det mindre forbruk, og økt tilbud fra fornybar energi, så disse toppene vil komme sjeldnere enn hvis dette hadde skjedd midt i en kald vinter.

– Så man kan vente at prissvingningene blir større?

– Ja, det kan man, for når det ikke blåser eller er sol, er Europa mer avhengig av gass. Men det blir færre av disse svingningene ettersom det er investert så mye i fornybar energi at det blir sjeldnere behov for gassen.