– Prisingen har gått veldig langt. Det som utspiller seg nå er nok mye av det som har bygget seg opp i kursutviklingen den siste tiden, for så å gi en siste instans av eufori når nyheten faktisk kommer, sier shippinganalytiker Jørgen Lian i DNB Carnegie.
Helgens angrep på Iran har bidratt til å fyre opp under et tankmarked som allerede var brennhett. Frontline var på det meste opp 10 prosent på Oslo Børs mandag, før oppgangen roet seg noe utover dagen. Tirsdag åpnet aksjen opp rundt 3 prosent, men falt senere tilbake og var svakt ned etter lunsjtider.
Mens euforien i tankmarkedet herjer har Lian tatt grep rundt sin Frontline-anbefaling, og nedgraderte mandag aksjen fra kjøp til hold samtidig som andre meglerhus oppjusterte kursmålene på aksjen.
Han peker på at før markedet åpnet mandag tilsvarte prisingen av Frontline-aksjen forventninger om rater på nesten 70.000 dollar dagen jevnt de neste 15 årene, mot et historisk snitt under 40.000.
– Skal man ha 20 prosent oppside i aksjen fra det nivået, og begrenser seg til tre år for å tjene inn det overskytende sammenlignet med et nybygg i dag, må man over 120.000 tre år i strekk. Da begynner det å bli utfordrende å underbygge et godt fundert kjøpscase etter vårt syn, sier han.
– Vi er superbull på markedet, det underliggende markedet er helt fantastisk, men noen ganger må man stikke fingeren i jorda og se hva man faktisk priser inn i aksjen. Akkurat nå prises det inn ganske mye i stortank, sier han.
Finnes andre havner
– Bør man heller ta gevinst?
– Vi nedgraderte til en holdanbefaling og mener som sagt at det prises inn mye og risikoen er nå mindre tiltalende. Det er mye opsjonalitet som forsvarer en høy prising i stortank, men totaliteten er balansert. Da finnes det andre aksjer man heller kan se på, sier han.
Lian trekker frem prisingen i produkttank som lavere, det samme med kjemikalietank.
– Om man vil ha eksponering til et tankmarked som ser veldig bra ut på sikt, så finnes det andre havner enn VLCC-navnene som markedet nå har blitt oppmerksom på. Det er mer interesse nå blant investorer som ikke pleier å se på shipping enn det har vært på lenge, og det bidrar til at aksjekursene blant VLCC-rederiene stiger dit det har gjort, sier han.
En klype salt
Samtidig som angrepene i Midtøsten skaper geopolitisk risiko, har det også kommet forskjellige meldinger om at skip ikke får reise gjennom det viktige Hormuzstredet. Stredet fungerer som en flaskehals for store deler av den globale eksporten av olje, fra Persiabukta til Asia.
I markedet går det nå meldinger om rater på godt over 400.000 dollar for seilaser gjennom Hormuz til Asia, men disse må tas med en klype salt, påpeker Lian.
– Litt av poenget med at ratene kvoteres høyt i Persiabukta er at det er liten tilgang på skip der, det vil være selvbegrensende hvor mange som faktisk kan dra nytte av det. Det vil antageligvis kunne være noen slutninger som gjør det godt, men volumet og likviditeten blir utrolig tynn, sier han.
Det er samtidig blitt observert et godt løft i ratene på seilaser fra USA og Vest-Afrika, men langt fra de nivåene man ser gjennom Hormuz, forteller Lian.
– Det er nok fornuftig å se seg litt rundt når man skal danne seg en forventning til hva inntjeningen på disse skipene skal være i den nærmeste fremtiden. Det er også litt uklart hvilke kostnader rederiet må ta for å prøve å få slutninger ut av Persiabukta, med tanke på forsikringer også videre, sier han.
