Saken oppdateres

– Norge har et inflasjonsproblem, og endringen av bestemmelsen for pengepolitikken i 2018 bidrar til dette, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Grunnen er at hensynet til sysselsetting og aktivitet ble sidestilt med inflasjonsmålet. Haugland vil ha tilbake det tidligere mandatet, hvor Norges Bank primært skulle vokte inflasjonen.

– Det er veldig upopulært å sette renten kraftig opp, særlig i land med forgjeldede husholdninger, men ikke motsatt, sier Haugland under Norges Banks seminar om pengepolitikken.

– Vi har politikere som skal vinne valg. Derfor er oppgaven delegert til uavhengige fageksperter. Men vi har skjevhet i incentivene, sier Haugland. 

– Sentralbanken har incentiver til å holde renten lavere enn inflasjonsmålet tilsier for å løfte sysselsettingen, men aldri motsatt.

– Se på Australia

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er helt enig med Haugland.

– Det er vanskelig å hevde at Norges Bank har lagt for stor vekt på inflasjonen. Men jeg mener kritikken mot rentesettingen er stigende, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

En grunn kan være at AKU-ledigheten, SSBs mål, har steget og ligger høyt. Samtidig ligger Navs mål, registrert ledighet, på under halvparten, og er flat.

Olsen mener man bør måle ledighetstallene mot tallene over ledige stillinger.

– Men fordi mandatet er som det er, med fokus på høy sysselsetting, åpner det mye for skjønn og kritikk. Jeg mener Norges Bank trenger hjelp fra de som lager mandatet.

Olsen viser til at det i Australia er regjeringen som har høy sysselsetting som mål. Pengepolitikkens rolle er å bidra til dette, men bare til den grad dette er i overensstemmelse med lav og stabil inflasjon.

– Dette er en presisering som er viktig for at Norges Bank skal kunne gjøre jobben med mindre kritikk enn i dag.

– Syv år over

Helt siden 2022 har inflasjonen ligget høyer enn inflasjonsmålet på 2,0 prosent. Utsiktene i Norges Banks prognoser tilsier at inflasjonen heller ikke når tilbake til målet før tidligst i 2028.

– Hvis Norges Bank får rett, blir det syv år på rad med inflasjon over målet. Vi tror det blir enda lenger, sier Haugland.

Inflasjon litt over målet har i seg selv ikke store konsekvenser. Men det vil bli alvorlige konsekvenser hvis en lang periode med høy inflasjon medfører at inflasjonsforventningene stiger, understreker Haugland. 

Norges Banks egne analyser viser at rentehevingene for å få inflasjonen ned ikke har gitt store utslag i form av høyere ledighet eller lavere aktivitet.

– Norges Bank har sett for seg at økonomien ville kjøles ned. Det var det de trodde. Men i ettertid ser vi at de har vært for bekymret for hvor mye aktiviteten ville trekkes ned, konstaterer Haugland. 

– Norsk økonomi har klart seg bedre enn man trodde, sier hun, og viser til at Norges Banks prognoser for produksjonsgapet har vist seg for pessimistiske.

Dette skyldes for lav frykt for at inflasjonen skulle bite seg fast, mener Haugland, som viser til at inflasjonen nå heller er stigende enn synkende.

– Bør endre

– Inflasjonsmålet er ikke lenger et forventningsrett estimat for fremtidig inflasjon. Rentekomiteen er pålagt et for stort rom for skjønn. Dette øker rommet for det politiske presset, og gir grobunn for spekulasjoner, som jeg overhodet ikke deler, om politisk press på renten, mener Haugland.

– Jeg synes mandatet bør endres tilbake til den viktigste oppgaven for en sentralbank, til å føre en politikk som er riktig, men upopulær.