«Dere vil være hjemme før bladene har falt fra trærne», sa keiser Wilhelm II til sine tyske soldater før de ble sendt ut for å okkupere Europa sommeren 1914. Lovnaden var at krigen ville være kort og suksessfull.

Verdenskrigen varte langt lengre, endte med et brutalt nederlag for Tyskland og keiseren måtte abdisere.

Etter at USA og Israel i helgen startet sine angrep på Iran, og bombene siden har regnet over Tel Aviv og Teheran, sender uttalelsene fra landets ledere tankene tilbake til keiserens lovnader.

Samkjørte

Den politiske linjen fra lederne i den angripende part virker å være relativt koordinert: Her skal det ikke gis inntrykk av en krig som kan dra ut i tid, men en som relativt raskt kan avsluttes.

I et intervju sier Benjamin Netanyahu at det ikke vil bli en krig uten slutt, at den «kan ta noe tid, men den kommer ikke til å vare flere år». På den andre siden av Atlanterhavet gjentas det samme budskapet.

Til et USA som de siste 20 årene har ført lange og kostbare kriger i Midtøsten, kom USAs krigsminister Pete Hegseth med lignende lovnader om at «dette er ikke Irak, dette er ikke endeløst».

Krigsministeren uttalte videre at dette ikke er en krig for regimeskifte (men iranerne har muligheten nå, ifølge Trump), men heller en krig som skal nøytralisere Irans militære evner.

I tillegg til offisielle uttalelser fra USA og Israels ledere, gjentas det samme budskapet av medienes anonyme kilder. For eksempel sier Reuters' anonyme kilder at Israels krigsplaner i utgangspunktet er planlagt å vare i to uker, men at progresjonen går «raskere enn ventet».

Ifølge samme kilde skal Israels mål være å kaste Irans religiøse ledere, og at planene akselereres.

Siden det å bombe frem et regimeskifte ikke er USAs hovedmål, hvor det heller løftes frem et relativt diffust mål om å nøytralisere Iran militært, får også krigen negative konsekvenser for det som er USAs største rival: Kina.

Rammer hovedrivalen

I krigståken er det vanskelig å slå fast hva landenes faktiske langsiktige målsetting er, men en ting kan slås fast: oljeprisen har skutt i været.

Kort tid etter helgens angrep stengte Iran effektivt Hormuzstredet og har truet med å antenne alle skip som forsøker å seile gjennom. Det er en av de viktigste fraktrutene for verdens oljemarkeder, hvor det fraktes 20,9 millioner oljefat pr. dag, ifølge Apollo.

Siden fredag har prisen på Brent-oljen steget omtrent 15 prosent til over 84 dollar pr. fat.

Det er dårlig nytt for landet som stadig er USAs største rival på verdensscenen, som får kraftig økte energipriser.

Kina er verdens desidert største oljeimportør. Daglig tar det inn over 11 millioner fat, hvor halvparten av kommer fra Saudi-Arabia, Irak og De forente arabiske emirater, som alle eksporterer gjennom det stengte Hormuzstredet. Iran står selv for 13,4 prosent av Kinas sjøbårne oljeimport, ifølge Kpler, mens Kina kjøper hele 89 prosent av Irans oljeeksport, ifølge Apollo.