Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Demokratene og deres venner i pressen advarer om at krigen i Iran vil øke inflasjonen ved å drive opp oljeprisene. Men dette er falske skremsler uten dekning i solid økonomisk teori. Høyere oljepriser vil ikke skape inflasjon, med mindre Federal Reserve (Fed) begår en tabbe.
Forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet har sendt prisen på Brent-olje over 80 dollar fatet for første gang siden sommeren 2024.
Men den egentlige nyheten er at prisene ikke har steget mer. Prisene ligger nå omtrent der de gjorde i 2023 og 2024. Likevel er den dominerende mediefortellingen at krigens løft i oljeprisene kan øke inflasjonen.
Ha oss unnskyldt for følgende økonomileksjon: Høye oljepriser skaper ikke inflasjon, selv om de kan være et symptom på den. Olje handles i dollar, så råoljepriser stiger gjerne i perioder med generell inflasjon.
Men som Milton Friedman lærte, er inflasjon et monetært fenomen.
Det klassiske historiske eksempelet er 1970-tallet etter at USA forlot Bretton Woods-systemet og opphevet dollarens gullforankring.
Fed gjorde da feilen å føre en for ekspansiv pengepolitikk, noe som forsterket inflasjonen og oljeprisene kraftig. En svak dollar kan også føre til spekulative bobler i olje og andre råvarer.
Fed har fortsatt ikke nådd sitt inflasjonsmål på 2 prosent, så det er uansett ikke nødvendig å kutte rentene.
Men selv om høyere oljepriser skulle vedvare en stund, vil resultatet ikke bli varig inflasjon med mindre Fed gjør en feil. Kan det hende at krigens kritikere blåser opp falske inflasjonsadvarsler for å skremme president Donald Trump til å avslutte Iran-kampanjen for tidlig? I så fall bør han ikke gå i fellen.
På overflaten peker nye anslag fra Office for Budget Responsibility på en forbedring i offentlige finanser i Storbritannia. Finansministeren ventes å oppfylle målet om å balansere det løpende budsjettet innen 2030. Men krigen i Iran skaper usikkerhet.
Regimet i Iran har i flere tiår oppfordret til ødeleggelse, eksportert terror gjennom stedfortredere og undertrykt sitt eget folk. Det iranske regimet legemliggjør en moderne variant av Amalek-ideologien, som ønsker utslettelse av jødisk liv.
Arbeidsmiljøet i helsesektoren er så dårlig at helseminister Elisabet Lann vil nedsette en krisekommisjon for å komme til bunns i arbeidsbelastningen og sykefraværet. Det er positivt at problemet løftes frem. Overbelegg, personellmangel og høyt tempo er utfordringer som stadig kommer frem.
