– Det er et visst håp i denne skattekommisjonen, sier Johan Andresen.
Ferd-eieren og milliardæren møter Finansavisen på BI – der en ny studie om venturekapital i Norge presenteres. Rapporten er ikke lystig lesing, i alle fall ikke fra et norsk perspektiv.
Ifølge studien ligger Norge langt bak naboland på kapitaltilgang. Og vi er dårlige til å kommersialisere ideene som finnes.
– Rapporten er veldig god. Den er antagelig så god at den risikerer å bli dysset ned, mener Andresen.
Skattesystemet trekkes tidlig inn i studien, som er laget av Copenhagen Economics. Og her er altså Andresen enig:
– Skattesystemet er ikke optimalt, spesielt ikke for gründere. Det skaper insentiver til å reise ut av Norge før bedriften blir for verdifull. Dynamikken er feil. Men det er vanskelig for norske politikere å snakke om det. Det er mer sånn: «du kan alltid selge noen aksjer.» Da er diskusjonen over.
En politiker har han imidlertid troen på.
– Jeg håper Stoltenberg tar det som sin avskjedsgave, for jeg tror han er på vei et annet sted.
Tåler skatt
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har satt ned en skattekommisjon som skal legge frem en utredning i sommer. Deretter vil regjeringen legge frem en stortingsmelding og forhandle med partiene på Stortinget om et tverrpolitisk skatteforlik – dersom Stoltenbergs plan går.
Når det gjelder dynamikken Andresen vil at kommisjonen skal rette opp i, er det særlig snakk om formues- og exitskatten.
– Kombinasjonen av det, og en rekke andre ting, blir uheldig, sier han.
Om et skatteforlik skal være bredt, må imidlertid partier som Rødt og SV være med, i tillegg til Arbeiderpartiet og borgerlig side. I så fall er det ikke lett å stryke de to skattene.
– Har du forståelse for at partiene på venstresiden har behov for å fortelle velgerne at de på en eller annen måte beskatter Norges rike?
– Helt klart.
– Så hva er aktuelle vekslinger?
– Akkurat hva vekslingen er, som flest kan være med på, vil jeg overlate til noen andre. Kanskje det ikke er én veksling, men flere. Det er soleklart at vi må akseptere at de med store verdier beskattes. Det er helt innafor. Det er til og med et forslag i Danmark nå, sier Andresen.
De tre, tradisjonelle skattene på kapital er arv, eiendom og formue. Men vekslinger overlater altså Andresen til ekspertene.
– Vi må få på plass en plattform vi er enige om. Som gjør at folk ikke flytter, og at noen kanskje flytter tilbake. Det er ikke et selvstendig mål, men det vil være en indikasjon på at vi gjør noe riktig. Utlendinger legger merke til at folk flytter fra Norge, og lurer på hva som skjer, legger han til.
Vil ha mer fra det offentlige
Selv representerer han heller investorsiden.
– Rapporten var overraskende i forhold til at vi ligger så langt bak på flere parametere. Det er egentlig veldig få forutsetninger som ikke er her i Norge, kanskje bortsett fra holdninger. Men for å komme opp på paritet i kapitaltilgang må man allokere 2–300 millioner euro i året. Det må inn fra det offentlige for å trygge dette.
– Vi har Investinor, Nysnø, Innovasjon Norge osv. Er problemet at det offentlige ikke er på banen?
– Det offentlige er på banen, men på feil banehalvdel. For å skape dyktige venturekapital i startupmiljøer må du ha fond som utvikler seg over tid. Hvis staten investerer direkte i startups, får du ikke den kompetanseoppbyggingen. Kapitalen fra staten er helt nøytral, den har jo ingen kompetanse knyttet til seg.
– At Investinor investerer i fond i stedet for å investere direkte er et av de lettere grepene man kan gjøre. Det er et enkelt råd. Men konklusjonen er at staten er med, men på en litt klønete måte.
– Skjerpet oss noe jævlig
I en tale til BIs studenter trekker han selv frem at Norge gikk suverent ut av Vinter-OL i Italia.
– OL-sammenligningen er relevant. Det sitter mest i huet, sier Andresen.
Noen forklarer den norske dominansen med at kulturen legger vekt på idrett for glede fremfor konkurranse i barndommen.
– Det er bullshit. Men ingen imøtegår det fordi det er så fint og hyggelig. Sannheten er at vi skjerpet oss noe jævlig når det gjelder å bringe frem de som har det aller beste potensialet, sette dem i system, utviklet teknologier og forsket på alt fra ernæring til det norske gliprosjektet, sier Andresen.
– Vi kan hvis vi vil. Åpenbart vil vi ikke nok. Dette handler egentlig om holdninger, legger han til.
Johan H. Andresen
