«Fredriksens ukjente stjerne», skrev Finansavisen på tampen av fjoråret.

Det handlet om Frontlines finansdirektør Inger Klemps opsjonsverdier i tankrederiet, og det er nettopp disse opsjonene hun nå får ut flere titalls millioner fra.

I desember 2021 sto Frontline-aksjen så lavt som 60 kroner. Klemp og andre i ledelsen og styret ble på det tidspunktet tildelt såkalte syntetiske opsjoner, som er en ordning der det gis rett til kontantoppgjør avhengig av utviklingen i aksjekursen. Opsjonene ble gitt med en løpetid på fem år og utløper i desember i år.

Innløsningskursen i opsjonene justeres normalt ned i takt med utbetalte utbytter. Fra opprinnelig innløsningskurs på 81 kroner, er nivået gradvis blitt redusert, og ligger nå på rett under 15 kroner aksjen.

Kjempegevinst

Nå har Klemp løst inn 200.000 opsjoner, og for disse må hun betale i underkant av 3 millioner kroner.

På dagens aksjekurs er gevinsten 326 kroner aksjen, som betyr at Klemp kan se frem til å få inn 65 millioner kroner på konto.

Etter innløsningen eier Klemp fortsatt 300.000 aksjer til en verdi av rett over 100 millioner kroner pluss 86.632 syntetiske opsjoner, som kan utøves med en tredjedel i henholdsvis mai 2026, 2027 og 2028.

Ikke alene

Flere Frontline-topper har gjort som Klemp denne uken, riktignok til andre utøvelsespriser grunnet forskjellige transjer i opsjonsprogrammet.

Styreleder Ola Lorentzon har løst inn opsjoner, men i et mer begrenset omfang. Hans innløsningskurs var i underkant av 19 kroner pr. aksje, og 14.000 syntetiske opsjoner ble konvertert til omtrent 375 kroner aksjen, slik at Lorentzon fikk ut rundt 5 millioner kroner.

Lorentzen gjorde samme øvelse i november, og da gjaldt det 28.000 opsjoner for rundt 21 kroner pr. stykk, som ble innløst til 256 kroner aksjen og ga rett under 6,6 millioner kroner.

Da hadde konsernsjef Lars Barstad måneden før løst inn 110.000 for 230 kroner stykket, som med en kostpris på 11 kroner aksjen ga en gevinst på 24 millioner.

NEDGRADERER: Kristoffer Barth Skeie i Arctic Securities mener krigen i Midtøsten øker risikoen for Frontline og andre shippingaksjer. Foto: Iván Kverme

På rundt samme tid løste styremedlem James O'Shaughnessy inn 44.000 opsjoner for 228 kroner stykket. Disse ga en gevinst på 9 millioner kroner når kostprisen var rundt 17 kroner stykket.

Siden opsjonene ble gitt i desember 2021, har Frontline-aksjen steget 409 prosent på Oslo Børs.

Er festen over?

Etter et massivt oppkjøpsraid av VLCC-skip fra sørkoreanske Sinokor, bedre håndhevelse av sanksjoner mot skyggeflåten og krigen i Midtøsten, har tankratene nådd rekordhøye nivåer den siste tiden.

STUCK: Tankskip ligger ankret opp utenfor Muscat, hovedstaden i Oman. Bildet ble tatt i helgen. Foto: NTB

Analytikerne har oppdatert regnearkene sine, men det er vanskelig å ekstrapolere dagens rater langt ut i tid, ettersom rater på disse nivåene historisk ikke har holdt lenge.

Flere analytikere har derimot pekt på nedsiderisiko i tankaksjer dersom situasjonen i Midtøsten vedvarer.

På onsdag nedgraderte Arctic Securities-analytiker Kristoffer Skeie Barth hele sektoren til nøytral. Han beregner at om lag 6 prosent av den globale tankflåten «sitter fast» i Midtøsten.

«Isolert skal dette i teorien stramme markedsbalansen utenfor regionen. Imidlertid er også 31 prosent av oljevolumene stengt ute av det globale markedet, som mer enn utligner denne effekten, som tilsier en svakere markedsbalanse», skrev analytikeren.

«I sum, så nedgraderer vi alle tankaksjer til hold. Frontline får et kursmål på 340 kroner pr. aksje, ned fra 400 kroner», konkluderte Barth Skeie.