Hundrevis av tankskip ligger fast på hver side av Hormuzstredet.
Krigen i Midtøsten har sendt energimarkedene i sjokk, og Nordsjøoljen ligger an til en oppgang på over 20 prosent denne uken – fra rundt 72 dollar fatet til over 90 dollar.
– Iran møter ikke USA på samme arena. De stiller ikke fly mot fly. Dette er en asymmetrisk krig som Iran har forberedt seg på lenge, sier oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig til Finansavisen.
– Verden som gissel
Mens USA opererer med overlegne styrker i lufta og til sjøs, forsøker Iran å angripe energi og handelsruter.
– Amerikanerne opererer høyt i lufta og med marinefartøy på avstand. Det er politisk svært upopulært i USA å ta store tap, sier Lindvig.
Iran forsøker i stedet å nøytralisere USAs teknologiske overtak.
– Iran bruker små droner, hurtiggående båter og andre systemer som er vanskelige å oppdage fra luften. Det krever heller ikke mange vellykkede angrep for å skape store konsekvenser.
– Plutselig er et oljeraffineri ødelagt, med enorme effekter på markedene. De trenger bare at en og annen drone slipper gjennom.
Ifølge Lindvig gjør dette energimarkedet til et effektivt pressmiddel.
– På den måten holder Iran i praksis store deler av verden som gissel for å legge press på USA.
– Det er et av de mest effektive tiltakene de har.
Frontline-skip innelåst
Hormuzstredet er en av verdens viktigste energipulsårer. Rundt en femtedel av verdens olje og store deler av LNG-eksporten passerer normalt gjennom det smale stredet mellom Iran og Oman.
Etter krigsutbruddet har trafikken i praksis stoppet opp.
Blant dem er flere tankskip fra John Fredriksens Frontline. Skipene «Front Cheetah», «Front Gander» og suezmaxene «Front Samara» og «Front Shanghai» har ligget i Persiabukten siden konflikten brøt ut.
– Vi kommenterer ingenting i disse dager, skriver Frontline-sjef Lars Barstad i en SMS til Finansavisen.
Hvor alvorlige konsekvensene for energimarkedene blir, vil i stor grad avhenge av hvor lenge situasjonen varer.
– Du trenger egentlig bare å treffe et og annet tankskip. Da vil ingen tørre å seile gjennom. Stredet kan i teorien forbli stengt så lenge Iran har evne til å gjøre det, sier Lindvig.
– For verdensmarkedene er det uheldig med så stor usikkerhet, særlig dersom produksjonen av olje, gass og gjødsel må reduseres fordi man ikke får sendt varene ut. De økonomiske ringvirkningene kan bli store, og det kan ta lang tid å hente inn etterslepet etter selv en kort stengning.
– Maktbasen er radikalisert
Oberstløytnanten mener strategien til Trump er uklar.
– Ut i fra det vi ser, virker det som om det er en tro på at det militære konvensjonelle overtaket – til sjøs og i luften, skal være nok til å enten svekke Irans evne til fortsatte angrep og dermed enten få regimet til en avtale slik som i Venezuela, eller få regimet til å falle ved hjelp av et folkeopprør.
Samtidig mener Lindvig at mange kan ha undervurdert hvor robust det iranske regimet er.
– Jeg tror kanskje noen har undervurdert hvor sterkt regimet er etter at flere av toppene deres ble tatt ut tidlig.
Han peker særlig på maktapparatet.
– Store deler av maktbasen er ideologisk radikalisert. For dem er ikke vilje noe problem. Om de så dør, er det greit. Martyrtanken står veldig sterkt.
Lindvig har blant annet tjenestegjort i Afghanistan, Mali og Midtøsten. Ifølge ham kan denne mentaliteten gjøre konflikten vanskelig å avslutte raskt.
– Hvis du skal stoppe dette militært, må du i praksis ta ut hver eneste launcher og hver eneste drone. Du klarer ikke å ta bort viljen deres – da må du ta bort evnen. Og det er svært vanskelig.
Markedet venter TACO
Til tross for kraftig oppgang i energiprisene har Wall Street foreløpig reagert relativt lite. Nasdaq er ned 0,6 prosent den siste uken, mens S&P 500 har falt 1,1 prosent.
– Problemet kan være at finansmarkedene er så sikre på at Trump til slutt vil snu, at de overser de reelle konsekvensene av situasjonen, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
Han viser til det som i markedet ofte omtales som «TACO» – Trump Always Chickens Out, altså en forventning om at Trump til slutt trekker seg tilbake når aksjemarkedet faller.
– Terminmarkedet indikerer at oljeprisen kan forbli uvanlig høy de neste seks månedene. Likevel har aksjemarkedet i stor grad sett gjennom dette, fordi mange investorer forventer at Trump til slutt vil trekke seg tilbake.
Ifølge Næss kan det være en farlig dynamikk.
– Faren er at aksjemarkedet tenker at Trump vil snu, mens oljeprisen i realiteten holder seg høy over tid. Da begynner husholdninger og bedrifter å bruke mindre penger, uten at aksjemarkedet reagerer.
– Jo lenger dette varer, jo mer vil oljeprisen tikke opp dag for dag. Da øker også presset på inflasjonen og risikoen for en klassisk resesjon.
Han mener situasjonen kan bli en dobbel feilvurdering.
– Hvis markedene ikke faller, får heller ikke Trump det presset som kunne fått ham til å snu. Da risikerer man at både markedet og Trump tar feil – og at problemene allerede har bygd seg opp.
