Tirsdag og onsdag gjennomfører regjeringen sin budsjettkonferanse i forkant av  statsbudsjettet for 2027. 

Det er allerede temmelig klart at statens inntekter fra olje og gass vil øke betydelig i forhold til prognosene da 2026-budsjettet ble planlagt og vedtatt. Samtidig er det sannsynlig at utgifter til forsvar og sikkerhet også øker ut over de opprinnelige planene. 

Det nye signalet fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mandag er hvordan Norge risikerer å tape betydelige summer på svakere aksjemarkeder. 

Det er ikke tradisjon for å vise mange kort ved pressetreffet i forkant av budsjettkonferansen. I fjor fortalte Stoltenberg blant annet om nye prognoser for veksten i fastlands-BNP, veksten i reallønningene og prognosene for investeringene.

Nær dobling

I saldert budsjett for 2026, det som endelig ble vedtatt av Stortinget i desember, var årets samlede statlige inntekter fra olje og gass anslått til 558 milliarder kroner inkludert utbytte fra Equinor. 

Tallene som ble presentert mandag inneholder ikke nye anslag på denne enormt viktige posten i statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet ble imidlertid årets oljepris anslått til 67 dollar fatet i gjennomsnitt. Natt til mandag lå oljeprisen på det dobbelte av dette. 

Fall for Oljefondet?

– Krigen i Midtøsten forsterker usikkerheten i internasjonal økonomi. Hvor stor betydning det vil få for norsk økonomi, avhenger av hvor langvarig og omfattende krigen blir, men redusert vekst globalt vil påvirke norsk eksport, sier Stoltenberg i pressemeldingen.

Dette øker behovet for «en ansvarlig økonomisk politikk her hjemme», sier Stoltenberg.

– Norge er ikke tjent med krig, slår Stoltenberg fast, og viser til hvordan Norges statsformue nå er avhengig av finansmarkedene gjennom Oljefondet.

– Norge er mer avhengig av aksjekursen enn oljeprisen, understreker han.

Stoltenberg viser til hvordan aksjemarkedene har falt i krigsperioder. Også under de to kraftige periodene med oljeprisoppgang på 1970-tallet, var utviklingen svært dårlig for aksjemarkedene.

Små endringer

De få tallene Stoltenberg presenterer viser ikke betydelig endrede utsikter på de store postene.

Veksten i fastlands-BNP anslås til 1,8 prosent, som i fjor. Hverken AKU-ledigheten eller registrert ledighet endres fra i fjor. Det er heller ingen vesentlige endringer fra i år til neste år i disse prognosene.

– Utgangspunktet for norsk økonomi er godt. De oppdaterte anslagene bekrefter at bildet vi tegnet i høst fortsatt stemmer, med god vekst og lav ledighet, sier Stoltenberg. 

Stoltenberg anslår årets reallønnsvekst til i underkant av 2 prosent, ned fra litt over 2 prosent i fjor.