Kan tappe oljereservene:– Iran har overtaket

Dersom G7-landene tømmer oljereservene for å dempe oljeprisoppgangen er det et tydelig tegn på at Iran har overtaket, ifølge Bjarne Schieldrop i SEB.

PublisertPubl. 9. mar. 15:38 | OppdatertOppd. 9. mar. 16:59
Article lead
GIR IKKE MENING: Bjarne Schieldrop i SEB skjønner ikke hvorfor Iran skal belønne USAs bombing med å åpne Hormuzstredet. Foto: Iván Kverme

Mandag møttes finansministrene i G7-landene til et hastemøte, hvor toppsjefen for Det internasjonale energibyrået – IEA – også deltok, for å diskutere virkningene av krigen i Iran.

I møtet ble G7-landene oppfordret av IEA-sjefen til å tappe sine strategiske oljereserver for å stabilisere oljeprisoppgangen, ifølge Japans finansminister Satsuki Katayama.

Hun sa videre at IEA oppfordret G7-landene til å slippe ut olje fra oljelagrene, og at de respektive finansministrene ville jobbe opp mot sine energiministre for å tappe lagrene.

Det vil komme en «koordinert respons» fra G7-landene, ifølge den japanske finansministeren.

Etter G7-møtet begynte oljeprisen å falle, og klokken 16.30 koster et fat med Brent-oljen 98,70 dollar, etter å ha vært helt oppe i 118 dollar natt til mandag.

Fallitterklæring

At G7-landene skal tappe sine strategiske oljereserver for å bøte på oljeprisoppgangen imponerer ikke Bjarne Schieldrop i SEB.

– Det er en fallitterklæring, sier han til Finansavisen. 

– Det er det samme som å si at «vi ikke er i stand til å legge pengene på bordet som trengs for å forsikre at oljen kan fraktes gjennom Hormuz, og vi er heller ikke i stand militært til å sikre oljenfrakten».

Han mener det signaliserer at Iran har en fordel.

– Det er det samme som å si at Iran har overtaket, sier Schieldrop.

Å tappe olje fra sine reserver er ikke en bærekraftig løsning på problemet for G7-landene.

 – Dersom man tømmer alle synlige oljelagre, har man rundt 8.200 millioner fat, tilsvarende et forbruk på omtrent 410 dager.

Skal Iran belønne Trump?

At Iran så tydelig kontrollerer Hormuzstredet kan også gi store konsekvenser for varigheten av krigen. 

– Mye tyder på at USA ikke har forberedt seg fryktelig godt på denne krigen. Det hadde cirka 410 millioner fat i strategiske reserver, mot en kapasitet på omtrent 700 millioner. I tillegg var den tilgjengelige ammunisjonen også begrenset, sier Schieldrop.

Han sier Donald Trump sannsynligvis har sett for seg en intens affære med intens bombardement av Iran i noen uker, før man kunne trekke seg tilbake, erklære seier og se oljeprisene falle.

– Den planen begynner å surne. Trump kan erklære seier, men så skal liksom oljeprisen falle? spør Schieldrop, og sier det er lite sannsynlig at Iran går med på Trumps plan.

– Hvorfor skulle et utbombet Iran gå med på å åpne Hormuzstredet etter USA trekker seg tilbake? Hvorfor skal de spille Trump god?

Det viktige for Iran er at de ikke igjen lar aggresjonen lønne seg, som det gjorde etter tolvdagerskrigen i juni i fjor.

– Iran må sørge for at dette ikke skjer igjen. Lar de oljeprisen falle som en stein etter krigen, spiller de USA gode. Jeg kan ikke se for meg at dette kan skje, for da blir det ikke noen økonomisk konsekvens å angripe Iran igjen, igjen og igjen, avslutter Schieldrop.