– Det de tenker på nå i Norges Bank er fortsatt «skal vi heve renten eller ikke». De er ikke der at de diskuterer når neste rentekutt kommer.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener at tirsdagens inflasjonstall ikke er høye nok til at Norges Bank allerede om to uker hever renten. Etter et kraftig hopp til 3,4 prosent kjerneinflasjon og 3,6 prosent total inflasjon i januar, viste tirsdagens tall 3,0 og 2,7 prosent.
Olsen tror at inflasjonen vil holde seg omtrent på dette nivået fremover. Og det vil få konsekvenser:
– På et eller annet tidspunkt vil Norges Bank og rentekomiteen ta en diskusjon på om de kan fortsette å legge så stor vekt på sysselsettingen som de har gjort, eller om de med åpne øyne må akseptere at de må bremse økonomien mer for å få inflasjonen ned, tror Olsen.
Markedsprisingen raskt ned
I rentemarkedet ble mandag det kortvarig priset inn rundt 100 prosent sannsynlighet for en renteheving innen august. Etter fallet i oljeprisen mandag kveld og de nye, lavere inflasjonstallene fra Norge var dette tirsdag redusert til rundt 25 prosent sannsynlighet.
– Nå har vi snart hatt to år uten noen fremgang på inflasjonssiden. Og med de nye tallene, og med krigen i Iran, er det heller ikke utsikter til at inflasjonen kommer mye ned. Vi kan godt ende året med høyere kjerneinflasjon enn nå.
Olsen tror at dette også vil slå ut i Teknisk beregningsutvalgs prognose for årets inflasjon. Denne prognosen, som danner basis for årets lønnsoppgjør, oppdateres onsdag. Den foreløpige prognosen viste 3,0 prosent.
– De må ta inn over seg at oljeprisen har økt. Det som har skjedd etter den foreløpige prognosen, er at det har kommet en krig, som har løftet oljeprisen med 20–30 dollar og som har løftet gassprisene. Jeg forventer at de jekker opp sin prognose.
Olsen viser til at LO hevder at de ikke bryr seg om prisveksten ved årets lønnsoppgjør.
– Men høyere inflasjon vil gjøre det vanskeligere å oppnå den reallønnsveksten LO ser for seg.
– Inflasjonsimpulser
Mandag kveld stupte oljeprisen, som på det meste nådde 119 dollar fatet, til drøyt 90 dollar fatet. Utløsende var uttalelser fra president Donald Trump om at Iran-krigen nærmest er vunnet. Olsen mener det er bortimot umulig å si noe fornuftig om hvordan oljeprisen vil utvikle seg fra dag til dag.
– Men det er vanskelig å tro at oljeprisen skal tilbake der den kom fra, selv om man slutter å bombe. Jeg forventer høyere olje- og gasspriser en stund, og det vil gi inflasjonsimpulser på toppen av det inflasjonsbildet vi allerede har.
For husholdningene vil de direkte inflasjonsbidragene bli svake på grunn av Norgespris og en høy andel elbil-eiere.
– Men bedriftene har ikke Norgespris. Og vi ser allerede drivstofftillegg fra flyselskapene, og pumpeprisene har økt. Vi vil temmelig raskt få økte transportpriser, sier Olsen, og viser til at inflasjonen både i januar og februar allerede ligger 0,45 prosentpoeng i gjennomsnitt over Norges Banks prognoser.
– Netto opp
– Samtidig betyr høyere oljepris erfaringsmessig at aktivitetsnivået blir høyere. Det er ikke opplagt at vi får så stor nedgang i oljeinvesteringene som alle har ventet.
– Faren for stagflasjon er vel mindre i Norge enn i eurosonen og USA, der de temmelig sikkert får økt inflasjon og svakere aktivitet?
– Ja. Norges Bank står overfor et verre inflasjonsbilde, men ikke et svakere aktivitetsbilde. Netto betyr krigen at norske renter skal opp. Det blir spennende å se hvilke vurderinger Norges Bank gjør rundt dette ved det kommende rentemøtet.
Nordea Markets' gjeldende prognose tilsier uendret rente ut året, men Olsen medgir at det begynner å helle mot en prognose hvor renten settes opp.
Kjetil Olsen
