– Jeg tror markedet var noe optimistisk da de priset vekk Iran.
Det sier oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig ved Stabsskolen til Finansavisen tirsdag kveld. Oljemarkedet har akkurat vært gjennom noen spinnville timer.
Lindvig mener Iran med enkle midler kan skape store problemer i oljemarkedet.
– Iran trenger ikke kontrollere stredet for å forstyrre trafikken. En drone i ny og ne er nok. Og Iran har nok igjen til å forstyrre trafikken lenge.
Hormuzstredet er verdens viktigste oljeåre. Rundt 20 millioner fat olje passerer daglig gjennom stredet – nær en femtedel av verdens forbruk.
– Stredet ser ikke ut til å være åpent, bortsett fra for enkelte skip Iran har interesse av å slippe gjennom.
Ifølge Lindvig vil det også være svært krevende for USA å sikre trafikken gjennom stredet.
– Det vil være vanskelig for USA å kontrollere stredet helt. Det vil kreve enorme ressurser.
– Vi er i en fase nå hvor begge parter smører ganske hardt på og påstår at de vinner. Desto lengre dette varer, desto større blir fallhøyden. Informasjonskanaler er en viktig slagmark i alle kriger, men kanskje særlig denne som har en så sterk global påvirkning.
Trakk tilbake melding
Hvor følsomt markedet er for nyheter fra konflikten, ble tydelig tirsdag kveld.
«Den amerikanske marinen eskorterte med hell en oljetanker gjennom Hormuzstredet for å sikre at olje fortsatt flyter til de globale markedene», skrev USAs energiminister Chris Wright klokken 18.00 tirsdag på X.
Markedet reagerte umiddelbart.
Tidligere på dagen hadde oljeprisen vært på vei ned, men meldingen fra energiministeren sendte den rett utfor stupet. I løpet av minutter var Nordsjøoljen nede på nesten 80 dollar fatet.
Så ble meldingen slettet.
– Sitter igjen som spørsmålstegn
Kort tid senere kom kontrabeskjeden fra Det hvite hus: USA hadde likevel ikke eskortert noen oljetanker gjennom stredet.
Oljeprisen spratt opp igjen til rundt 85 dollar fatet. Men det stoppet ikke der. Et kvarter senere kom meldinger om at Iran kan være i gang med å minelegge stredet. Oljeprisen hoppet videre til over 90 dollar fatet, der den siden har stabilisert seg.
– Meldinger fra toppolitikere forsvinner. Da sitter man igjen som et stort spørsmålstegn, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til Finansavisen.
Han støtter Lindvigs analyse.
– Markedet undervurderer hvor lenge Iran kan skape uro.
Hvalbye mener derfor at prisen markedet nå handler på, fremstår lav.
– Ser man på det fundamentalt, er 90 dollar egentlig ikke spesielt høyt. Gitt alle fatene som er borte, skulle man trodd prisen var høyere. Den prisen vi ser nå, tyder på en deeskalering og økt flyt gjennom stredet relativt kjapt.
Han har mandagen ferskt i minne.
– Dette er for historiebøkene
Nordsjøoljen åpnet uken med et brak. Fra litt over 90 dollar fredag handlet oljen på det meste til 119 dollar fatet, før den på det laveste handlet til 84 dollar.
– Historisk intradag-svingning i oljeprisen på mandag. Dette er for historiebøkene, sier Helge André Martinsen, oljeanalytiker i DNB Carnegie.
Han peker på at markedet aldri har opplevd et bortfall av tilsvarende volumer.
– Enkelt sagt kan ikke denne situasjonen vedvare. Verden klarer seg ikke uten oljen fra Midtøsten.
– Er ikke krigen over eller Hormuz åpnet innen utgangen av mars, kan det fort bli panikkstemning i markedet og oljepriser betydelig over dagens nivå.
Bak prissjokket var en anerkjennelse av at Hormuzstredet i praksis var stengt. Stredet er verdens viktigste transportåre for olje fra Persiabukten.
Når skipene holder seg unna, stopper ikke bare handelen. Lagrene begynner raskt å fylle seg opp i gulfstatene. Til slutt blir produsentene nødt til å stanse produksjonen fordi oljen ikke blir fraktet ut.
