Et av kronargumentene mot formuesskatt er at den har vært relativt særegen for Norge. Det kan være i ferd med å endre seg.
Danmarks statsminister Mette Fredriksen har skrevet ut nyvalg – og en av hovedsakene hun går til valg på er innføring av formuesskatt.
Forslaget har en annen innretning enn den norske versjonen. Men Norge brukes like fullt ut som skrekkeksempel i den danske valgkampen.
Blant annet har Lars Løkke Rasmussen, leder for Moderaterne, hevdet at sveitsiske Michelin-restauranter har fått norske menyer etter «heftig utflytting» fra Norge. Rasmussen har siden gått tilbake på påstanden.
Men det er bare ett av mange eksempler på hvordan Norge trekkes inn i debatten.
Også norske skattekrigere har kastet seg inn i den danske valgkampen – inkludert finansminister Jens Stoltenberg (Ap), som har rykket ut i et stort intervju for å dementere de norske skrekkeksemplene (se egen sak).
En annen Jens – Jens Rugseth – har gått ut i danske spalter med stikk motsatt budskap.
– Mye dårligere for dere
«Gjør ikke den samme feilen som oss i Norge. Det vil gå mye dårligere for dere», sier Rugseth i et intervju med den danske storavisen Politiken.
«I Danmark har dere en sterk næringsmiddelindustri, medisinsk industri og shipping. Hvis dere innfører formuesskatten, vil de private eierne av disse selskapene flytte ut i løpet av de neste fem årene. Hvis det er det Mette Frederiksen vil, så skal hun bare innføre formuesskatten», fortsetter han.
Han sier videre at det nå er så mange nordmenn i Sveits at de har blitt et lite samfunn.
«Vi klumper oss litt sammen i Sveits, på samme måte som flyktninger klumper seg sammen i Oslo eller København. Den store forskjellen er bare at vi ikke har bruk for sosialhjelp», sier han med et glimt i øyet.
– Ett mareritt
Siviløkonom Matilde Fasting i tankesmien Civita – som også har vært aktiv i den norske debatten – har på sin side kastet seg inn i den danske debatten med samme hovedbudskap som Rugseth.
«Debatten om formuesskatt har hengt over Norge som et mareritt i mer enn 20 år», skriver Fasting i en kronikk i Weekendavisen.
Fasting, som også er idéhistoriker, går gjennom historien til formuesskatten, men vier særlig oppmerksomhet til utviklingen etter at Støre-regjeringen tok over i 2021.
«Norske bedrifter og gründere har svart på de kraftige skatteøkningene med føttene. Etter valget i 2021 har det vært en stor utflytting, særlig til Sveits», skriver Fasting.
«Dette svekker på lengre sikt norsk næringslivs evne til verdiskaping», legger hun til.
Splittet regjering
Debatten går varmt blant danskene også.
Det som i utgangspunktet var et utspill om rettferdig fordeling, har utviklet seg til gjørmebryting om tall, verdiskaping og faren for «norske tilstander», ifølge en analyse i danske Børsen.
Det skaper også splittelse i regjeringen.
Socialdemokratiet sitter i dag i en historisk tverrpolitisk regjering, populært kalt SVM-regjeringen, sammen med Venstre og Moderaterne. Det er første gang siden 1978 at en dansk regjering inkluderer både Venstre og Socialdemokratiet.
Venstre er et liberalt parti, men er også beslektet med de nordiske bondepartiene. Moderaterne ble grunnlagt i 2022 av Lars Løkke Rasmussen, som tidligere har vært partileder i Venstre.
Hverken Venstre eller Moderetarna ønsker formuesskatt. Det gir Fredriksen et troverdighetsproblem, mener Børsen.
Frederiksen åpner nemlig for å fortsette i samme regjeringskonstellasjon, samtidig som hun forsøker å trekke den økonomiske politikken til venstre med forslag om formuesskatt.
