Både akademikere og praktikere har i lang tid jobbet med å identifisere ledende indikatorer som predikerer framtidig avkastning til finansielle aktiva. Disse ledende indikatorene må ha en logisk begrunnelse, være stabile over tid og finansielle aktiva må være likvide nok til at sammenhengen er investerbar og lønnsom etter transaksjonskostnader. Pensum på de fleste av verdens universiteter og handelshøyskoler gir en rik innføring i hvorfor slike ledende indikatorer (ikke) virker.
I år er det 100 år siden den første gode ledende indikatoren ble lansert. Siden finans i mange år har vært en mannsdominert bransje, er det ikke overraskende at økonomen George Taylor (1926) lanserte en teori om sammenhengen mellom kvinners skjørtelengde og økonomien. Kortere skjørt var et tegn på oppgangskonjunktur, og siden akselererende industriproduksjon (Chen, Roll, Ross 1986) er bra for aksjer, er det åpenbart at kortere skjørt leder oppgang i aksjemarkedet. Indikatoren må åpenbart sesongjusteres for skjørtelengde sommer/vinter for oss nordboere (Baardwijk, Fransen 2010).
En annen stabil ledende indikator, er som alle vet å observere hvilken divisjon Super Bowl-vinneren i USA kommer fra (Koppett, 1978). Amerikansk fotball er delt i to avdelinger, National Football Conference (NFC) og American Football Conference (AFC). Dersom et lag fra NFC vinner Super Bowl, pleier S&P-indeksen å gjøre det bra året etter, mens dersom et lag fra AFC vinner, er utsiktene for aksjemarkedet i USA nesten alltid langt svakere. Disse resultatene er forsket på siden etter WW2. Vi ser galant bort fra at første Super Bowl ble spilt i 1967.
Denne indikatoren har også et politisk jordskjelv innebakt. Alle amerikanske presidenter siste 100 år har vært veldig fotballinteresserte. Republikanere bruker som bekjent mere penger enn demokrater, det gavner så klart laget fra Washington. Laget har etter WW2 bare vunnet Super Bowl eller NFC-finalen under republikansk president. Når laget vant finalen i 1937 og 1942, er det derfor åpenbart at Franklin D Roosevelt ikke var demokrat, men egentlig var republikaner i forkledning! Det skal til slutt bemerkes at smørproduksjonen i Bangladesh (Leinweber, 1995) i to tiår også korrelerte godt med det amerikanske aksjemarkedet.
Det er publisert færre slike gode ledende indikatorer for Oslo Børs. Noen har gjort velfungerende oppsett over norske generelle likevektsmodeller, f.eks Kamsvåg (1993) og Næs, Skjeltorp og Ødegaard (2016). Begge disse artiklene har dessverre utelatt noen av de viktigste faktorene her hjemme på berget. En klassiker som ble arbitrert ut, er Peter Hermanruds graf over sammenhengen mellom Branns tabellplassering og avkastningen til Oslo Børs.
Denne fungerte utmerket i en 15-års periode fram til om lag 2010. Et bra fotballår i Bergen ga kursoppgang for norske aksjer. Etter 2010 ble sammenhengen arbitrert ut etter at Peter hadde vist den til for mange praktikere. Vi og andre forvaltere begynte å spionere på Branns treninger og manipulere spilleroverganger for å kunne investere i forkant av modellen. Slikt gjør jo som kjent fra finanspensum at effekten i markedet forsvinner.
En oversett faktor i de nordiske finansmarkedene er gulleffektene fra VM på ski. Det var en solid sammenheng mellom Oslo Børs og antall gullmedaljer norske utøvere tok i vm på ski i perioden 1958-2009. Som det kortsiktige og euforiske folkeslaget vi her, ble det i denne 50-års perioden alltid god aksjeavkastning i året Norge viste veien vinterveien i februar. Bare tenk på jubelmesterskapene i Falun i 1993 og i Oberstdorf i 2005. En vittig ting er at denne indikatoren også kan brukes i Sverige for samme tidsperiode, men da med motsatt fortegn. Selv om Søta Bror tok null gull i Ramsau, gikk Stockholmsbørsen opp nesten 70 prosent det året, mens gullrushet i 1987 ga omtrent nullavkastning i Gamla Stan.
Det har vært gjort forsøk på å koble suksessrike Bodø/Glimt til Oslo Børs, men denne effekten har blitt ødelagt av nordlendingenes formidable suksess i Europa. Oslo Børs kan rett og slett ikke stige så mye uten at vi lager en aksjeboble, det vil vi jo ikke. Mindre kjent er at det lokale laget Junkerens tabellplasseringer har en effekt på både rentemarkedet og aksjemarkedet her hjemme! Denne effekten har vi naturligvis brukt med hell i allokeringen siden tidlig på 2010-tallet.
Den aller beste aksjemarkedsalkymien finner vi nok ute i naturen. Oslo Børs har de siste 40 årene hatt en halvårsfaktor. Avkastningen har vært klart best i første halvår av et kalenderår, mens andre halvår har vært langt mer skuffende. Dette må åpenbart knyttes til trærnes løvfelling om høsten og til snøsmeltingen i Norge om våren. Aksjemarkedsinvestorene bør definitivt glede seg over temperaturøkningen vi ser ute i disse dager, det er jo helt naturlig at børsåret 2026 har startet sterkt i Oslo. Videre bør investorene sørge for putopsjoner når løvet på trærne i Nordmarka blir gult. Da er det fare på ferde i finansmarkedet.
Hans Thrane Nielsen
Forvalter i Storebrand
