Iran-krigen:Banklån blir dyrere

Norske markedsrenter skyter i været. Iran-krigen og høye norske inflasjonstall gir dyrere lån, uansett hva Norges Bank finner på.  

PublisertPubl. 16. mar. 10:03 | OppdatertOppd. 16. mar. 10:09
Article lead
MEST USA: Men også økt tro på en norsk renteheving bidrar til Nibor-oppgangen, mener Lars Mouland.  Foto: Iván Kverme

Den siste måneden har tremåneders Nibor-rente steget 10 basispunkter. Fredag nådde den viktigste pengemarkedsrenten 4,26 prosent. Det er opp 16 basispunkter fra det laveste nivået i år, fra slutten av januar.  

Det er i praksis Nibor, og ikke styringsrenten, som avgjør hvilke lånerenter norske husholdninger og bedrifter betaler, så nye lån vil få dårligere vilkår enn lån som ble innvilget for en måned siden. 

Denne avgjørende renten har heller ikke vært høyere siden august, før Norges Bank senket styringsrenten i september.

– Sannsynlighet for heving

– Dette skyldes at pengemarkedspremien er opp i USA. Det er fortsatt mye likviditet i Norge, understreker investeringsdirektør Lars Mouland i Nordkinn Asset Management.

– Men markedet priser også inn en viss sannsynlighet for at styringsrenten heves allerede i neste uke, og litt høyere sannsynlighet for en heving enten i mai eller juni, understreker han.

I pengemarkedet prises nå inn sannsynlighetsovervekt for en norsk heving etter sommeren.

– Inflasjonen opp

Hoveddelen av bevegelsen er likevel knyttet til uro i markedene etter betydelig oljeprisoppgang på grunn av Iran-krigen.

– Høyere energipriser slår hardere ut i inflasjonen i Europa enn i USA, og dessuten er gassprisen mer opp i Europa. Investorer tenker nok tilbake på 2022 (Ukraina-krigens start, journ. anm.), selv om mye er annerledes nå.

Mouland peker også på at mange hedgefond har posisjonert seg for lavere rente, og nå oppdager at det er trangt i døren på vei ut.

– Uansett ikke kutt

– Men noe henger altså på økt tro på en norsk renteheving. Er dette sannsynlig, eller priser markedet bare inn at renten i hvert fall ikke skal ned?

– Det var priset inn en viss sannsynlighet for heving allerede før krigen, etter at vi fikk høye inflasjonstall, understreker Mouland.

– Nå har vi høyere energipriser på toppen og rentene ute har steget mye. Slik Norges Banks reaksjonsfunksjon er, er det ikke umulig å regne inn en renteheving, mener Mouland.

– Det blir uansett ikke noe rentekutt før sommeren, så usikkerheten er på oppsiden. Før vi får en heving, må nok Norges Bank endre litt, og konstatere at inflasjonen ikke har sunket, slik de trodde, og at arbeidsmarkedet ikke har svekket seg. Hvis nye tall viser at inflasjonen fortsetter opp og arbeidsledigheten fortsetter ned, så er det ikke urimelig om Norges Bank hever renten, mener han.

Langvarig krig?

Det store spørsmålet rundt pengemarkedsrenten i Norge er trolig likevel utviklingen i Iran.

– Jo lengre dette varer, jo høyere skal rentene bli. Da får verden en kraftig inflasjonsimpuls, og selv om krigen skulle være over i morgen, vil vi dra med oss en risikopremie på olje.

Mouland understreker at utslagene blir av en helt annen skala om krigen skulle vedvare frem til sommeren.

– Men Trump kan erklære at han har vunnet krigen og trekke seg ut. Spørsmålet da blir om Iran fortsetter å sende droner mot skip.