Etter en periode med navneskifter, økonomiske problemer og strid i kulissene ble Bygg Entreprenør, med adresse Karenslyst Allé 8 på Skøyen i Oslo, slått konkurs på forsommeren 2020.
Den påfølgende konkursbehandlingen avdekket betydelig gjeld. Samtidig ble det funnet utbetalinger i millionklassen til styreleder og daglig leder Bent Kaae, hvorav store beløp senere hadde blitt sluset videre til kontoer tilhørende Kaaes samboer.
Samboeren var på eiersiden i morselskapet MT Eiendomsservice, sammen med Kaae selv og advokat Jon Iver Austad. Sistnevnte var også på kreditorlisten, og skal ifølge bostyrer ha fått utbetalt minst halvannen million fra Bygg Entreprenør basert på ugyldige panterettigheter.
Funnene førte til at bostyrer, etter to års undersøkelser, gikk til politiet med mistanker om grovt underslag, grov formuesforringelse samt unnlatelse av å begjære gjeldsforhandlinger eller oppbud.
«De antatt mistenkte for samtlige eller flere av overtredelsene og/eller medvirkning til dette, er styreleder Bent Kaae og Jon Iver Austad», står det i sluttinnberetningen.
Samboere på tiltalebenken
64-åringen Kaae har en broket historikk i byggebransjen. Han har flere konkurser bak seg, noe som tidligere har vært omtalt hos blant annet Teknisk Ukeblad og Budstikka. Sist ut var altså Bygg Entreprenør, som ble stiftet i 2014 og typisk gjorde rehabiliteringsarbeid og utbedringer for borettslag. Selskapet har tidligere hatt navn som BB-Entreprenør og lignende.
Både Kaae og samboeren, som på dette tidspunktet hadde bostedsadresse på eksklusive Snarøya i Bærum, havnet på tiltalebenken da etterspillet etter konkursen kom opp for Oslo tingrett i februar 2025.
Påtalemyndigheten mente at Kaae hadde overført mer enn 6,7 millioner kroner fra selskapets konto til sin egen konto før konkursen. Påstanden var deretter at han hadde hvitvasket – såkalt selvvasket – minst 4,7 millioner kroner ved å overføre midlene videre til samboerens kontoer. Pengene ble blant annet brukt til kjøp av diverse dyre varer – inkludert kunst og finere viner – på auksjon i Danmark, som så ble videresolgt.
Tingretten endte med å dømme Kaae for grov økonomisk utroskap, men han ble frifunnet for selvvask. Straffen ble satt til to års fengsel og inndragning av drøyt 3,2 millioner kroner.
Samboeren, som også var ansatt som kontormedarbeider i selskapet, var tiltalt for uaktsomt grovt heleri. Retten var ikke i tvil om at hun hadde mottatt utbytte av en straffbar handling. Hun lyktes imidlertid med å overbevise om at hun hadde liten innsikt både i egen økonomi og driften i selskapet og ble derfor frifunnet, da retten mente det var rimelig tvil om at hun hadde opptrådd uaktsomt.
«Uakseptabel økonomisk risiko»
Både Kaae og påtalemyndigheten anket. Dommen fra Borgarting lagmannsrett falt i mars i år. Her landet også dommerne på at disponeringene Kaae hadde gjort til fordel for seg selv, var illojale.
«Det er, etter lagmannsrettens syn, uansett ikke tvil om at den økonomiske stillingen til enhver tid var så vidt svak at de betydelige uttakene ikke på noe tidspunkt var forsvarlige», heter det i dommen.
Retten mente dermed at Kaae utsatte selskapet for «uakseptabel økonomisk risiko».
Videre ble det vist til at revisor allerede i desember 2018 påpekte at uttakene var å anse som ulovlige lån, men at Kaae heller overførte pengene videre enn å rette forholdene.
«Lagmannsretten er, ut fra bevisførselen, ikke i tvil om at Kaae bevisst har handlet mot selskapets interesse ved alle uttakene og at hans hensikt var uberettiget å berike seg selv».
Lagmannsretten er, ut fra bevisførselen, ikke i tvil om at Kaae bevisst har handlet mot selskapets interesse ved alle uttakene og at hans hensikt var uberettiget å berike seg selv. Dom fra Borgarting lagmannsrett
Skjulte midler for kreditorer
Der Kaae ble frikjent for grov hvitvasking i tingretten, ble utfallet motsatt i ankedomstolen.
«Lagmannsretten har kommet til at Kaae har hatt forsett om å skjule eller tilsløre hvor utbyttet fra utroskapen befant seg, eller hvem som hadde rådighet over det», skriver dommerne.
Lagmannsretten la vekt på at overføringene til samboerens kontoer pågikk over tid, og tolket dette som et bevisst valg for å ikke opparbeide seg midler som kreditorer kunne søke dekning i. Videre ble det bemerket at alle parets eiendeler av betydning – som biler, eiendommer og bankinnskudd – hadde vært ført på samboeren, og at de ulovlige utbetalingene fra Bygg Entreprenør ble sauset sammen med parets lovlige midler.
«Slik Kaae har disponert, er det svært vanskelig å følge utbyttet av utroskapen, noe lagmannsretten ikke er i tvil om at er helt bevisst fra Kaaes side», heter det i dommen.
Kaae ble dermed dømt for både grov økonomisk utroskap og grov selvvask. Lagmannsretten la til grunn et høyere beløp, over 6,5 millioner kroner. I straffutmålingen ble det gitt fratrekk for lang behandlingstid, men argumenter knyttet til Kaaes livssituasjon og helse fikk ikke gehør.
Resultatet ble fengsel i to år og tre måneder, inndragning av 2,5 millioner kroner til fordel for konkursboet og konkurskarantene i fem år.
«Uten at det er avgjørende for lagmannsrettens resultat, peker lagmannsretten også på at Kaae tidligere har vært involvert i flere konkurser hvor det har vært mistanke om misligheter. Selv om han ikke er dømt for dette, er det relevant ved vurderingen av hans skikkethet til å drive næringsvirksomhet eller ta del i ledelsen av slik virksomhet», konkluderes det i dommen.
«UAKSEPTABEL RISIKO»: Lagmannsretten mente Bent Kaae påførte Bygg Entreprenør «uakseptabel økonomisk risiko». Selskapet holdt til i et kontorlokale i Karenslyst allé 8 på Skøyen før konkursen. FOTO: Iván Kverme
– Ugyldige låneavtaler
Frifinnelsen av samboeren ble aldri anket, og hun var derfor ikke del av lagmannsrettssaken. Forholdene relatert til forretningspartneren Austad var heller ikke del av rettsbehandlingen.
Når det kommer til sistnevnte, kan det imidlertid nevnes at han har en, i denne sammenhengen, heller interessant bakgrunn. Han er tidligere advokat og var lenge en av de mest erfarne bostyrerne i Oslo. I tillegg har han altså i en årrekke vært partner med Kaae og gjennom den relasjonen vært involvert i flere konkurser.
De omstridte pantelånene ble gitt fra Austad og hans selskaper, UV Shipping og Fornebu og Omegn Eiendom. Det fremgår av rettsmaterialet at enkelte av dem hadde svært høy rente.
«Kort tid før konkursåpningen ble varelager og driftstilbehør solgt og oppgjør gitt til panthaver Jon Iver Austad samt UV Shipping. Bostyrer har vurdert og konkludert med at det forelå ugyldig inngåtte låneavtaler og pantstillelse», heter det i bostyrers sluttinnberetning.
Bostyrer mener at Austad totalt har fått utbetalt minst halvannen million via ugyldige panterettigheter. Det ble rettet krav om tilbakebetaling, noe Austad nektet.
«Kravene ble tilbakevist og boet fant det ikke regningssvarende å forsøke å inndrive dem via rettslige prosesser», skriver bostyrer.
Verken Bent Kaae eller hans advokater har besvart Kapitals henvendelser i sakens anledning. Austad skriver følgende i en melding til Kapital:
«Pantet var ikke ugyldig. Boet hadde 400.000 til å føre sak, men valgte ikke å forsøke å inndrivelse etter at kravet ble avvist. På grunnlag av bobestyrers anmeldelse ble saken etterforsket, noe som resulterte i henleggelse.»
Advokaten har ikke besvart Kapitals oppfølgingsspørsmål.