Etter Donald Trump lanserte tollsatsene i fjor var det flere energiimporterende land fra Asia som i stedet for å signere langsiktige kontrakter om levering av amerikansk naturgass (LNG), snudde seg bort fra USA og heller fokuserte på avtaler med land som Qatar og De forente arabiske emiratene, skriver energianalytiker Anas Alhajji på X.

Det kunne ikke USA akseptere, ifølge Alhajji.

Han mener usikkerheten rundt Hormuzstredet som hersket i fjor ble løftet frem for å skape tvil hos potensielle LNG-kjøpere, om hvorvidt et lands energisikkerhet er god dersom den er avhengig av olje og gass som må fraktes gjennom Hormuzstredet. 

Det skulle bidra til å presse landene til å heller kjøpe amerikansk LNG, som ifølge Alhajji har blitt en sentral del av USAs utenrikspolitikk, og at enhver konkurrent til amerikansk LNG blir sett på som en trussel mot den nasjonale sikkerheten.

Skal gjøre USA «energidominant»

Spørsmålet er ifølge Alhajji hvem som tjener på at frakten av olje og gass gjennom Hormuz stanses. Han mener situasjonen i Hormuzstredet må ses i kontekst av at USA tok kontroll på Panamakanalen og Venezuela, i tillegg til å prøve seg på Grønland, og at uroen rundt Hormuzstredet kan være et påskudd for USA til å oppnå sine globale mål.

I strategidokumentene fra Trump-administrasjonen kan vi lese i presidentordren om etablering av USAs Nasjonale råd for energidominans at Trump-administrasjonens politikk går ut på å gjøre USA «energidominant».

Hva det faktisk innebærer fremgår ikke, men i Trumps Nasjonale sikkerhetsstrategi gås det litt mer i detalj. Det er en «strategisk prioritet» for USA å slippe fri sin «enorme kapasitet for energiproduksjon», og at USA skal være «ledende» innen eksport av energi.

Det vil være en fortsettelse av utviklingen vi har sett det siste tiåret, hvor USA siden 2015 har økt LNG-eksporten fra nær null til 15 milliarder kubikkfot pr. dag (bcf/d) i år. Landet er også underveis med en massiv utbygging av nye eksportterminaler, som kan sende tallet til over 30 bcf/d i løpet av starten av 2030-tallet. Til sammenligning lå verdens to nest største eksportører (Australia og Qatar) på mellom 10 til 11 bcf/d i 2024.

Skal USA kunne fortsette å øke eksporten trenger det imidlertid også kjøpere.

– Ikke noe bevis

Alhajji er kritisk til hvordan hendelser hvor skip skal ha blitt beskutt i Hormuzstredet blåses opp i media, og viser til hendelsene forrige søndag.

«Det er ikke noe bevis på at de tre skipene som mediene rapporterte at ble angrepet på søndag faktisk var reelle mål, for på to av skipene ramlet det deler fra et nedskutt missil», ifølge Alhajji.

Det tredje skipet var ifølge analytikeren et gammelt smuglerskip som ble brukt til å frakte relativt små mengder olje, og at dersom det faktisk ble beskutt, var det et «problem mellom smuglerne og Irans revolusjonsgarde».

Ifølge ham ble omstendighetene rundt angrepene «overdrevet», noe som kun bidro til å skremme forsikringsselskapene. Kort tid etter hendelsen var det skipstrafikken gjennom stredet på et minimum, noe Alhajji mener skjedde «fordi de mottok meldinger fra europeiske forsikringsselskaper som informerte om at skipenes forsikringer enten var kansellert eller hadde signifikant økte premier», ikke fordi skipene var blitt beskutt av Iran.

I Financial Times skriver John Gapper at det fortsatt er mulig for oljetankere å forsikres gjennom Hormuzstredet, men at prisene har steget fra 0,5 prosent av skipsverdien, til mellom 3 til 7 prosent. Noen skal også kreve enda høyere prosentsatser.

Presset til å kjøpe amerikansk

Kjøpere av LNG kan USA finne blant annet i Asia, nærmere bestemt i Japan og Sør-Korea.

Japan er et av landene som kjøper mest olje og gass som fraktes gjennom Hormuz, og landet hadde i 2023 en selvforsyningsgrad på 15,2 prosent. Det gjør landet veldig sårbart for forstyrrelser i forsyningskjeden, og i Japans strategiske energiplan er det et ord som gjentas gjennomgående gjennom hele dokumentere: «secure».

Det samme fokuset har også Sør-Korea, og tidligere i mars annonserte de to landene et tettere energisamarbeid, blant annet for å gi de to energiimporterende landene en sterkere hånd når det skal forhandles lange kontrakter for energiimport.

Alhajji viser til at krigshandlingene og usikkerheten knyttet til Hormuzstredet i juni i fjor ble brukt for å presse Japan og Sør-Korea mot amerikansk LNG. 

Dersom det var planen funket den, fordi i juli i fjor signerte Sør-Korea en avtale om å kjøpe LNG for 100 milliarder dollar. I tillegg lovet Japan å investere 550 milliarder dollar i USA, hvor den første investeringen var på 33 milliarder i en gassdrevet kraftstasjon i Ohio. 

Dermed knyttes landene nærmere USA. Hvorvidt det var planlagt av Trump-administrasjonen er usikkert, men nå snakkes det i hvert fall om «hundrevis av milliarder av dollar i inntekter over de tre neste tiårene», dersom USA skulle lykkes med å sikre seg flere salgsavtaler med land som Japan og Sør-Korea.