Mens rakettene fyres av i øst og vest, har ingen av partene i Midtøsten en enkel vei ut. Hormuzstredet – en av verdens viktigste oljeruter – er stengt. Nå er energiinfrastruktur blitt hovedmålet.
– Begge har gjort det vanskelig å backe ut, sier oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig ved Stabsskolen.
– Hvis du har en gående krig, brukt masse ressurser og tapt folk, så er det vanskelig å stå der etterpå og si at det var for ingenting. Det er det jeg er spent på. Hvordan USA skal definere suksess her.
For USA er dette særlig krevende. Landet har selv valgt å gå inn i konflikten – og har allerede brukt enorme ressurser som det vil ta lang tid å erstatte.
Tallene illustrerer problemet: Krigen kostet over 10–12 milliarder dollar på få dager, og det vurderes behov for opptil 200 milliarder dollar for å fylle opp lagre og dekke videre kostnader. For Iran derimot, handler det om regimets overlevelse.
– Iran er en enorm trussel
Samtidig er det lite rom for kompromiss.
– Iran krever full stans og avviser alle krav fra USA. Absolutt alle sammen. Og USA firer ikke på et eneste av dem heller, sier Lindvig.
For Israel er motivasjonen mer rettlinjet.
– Iran er en enorm trussel for Israel, fordi de har intensjonen og har også vist at de har evne til å angripe, både via stedfordredere som Hezbollah så vel som med missiler og droner. All svekking av regimet, alt er bedre enn et sterkt Iran for Israel.
Til tross for at Iran er svekket militært, er landet langt fra ute av spill.
– Så lenge Iran kan holde på med enkle og billige virkemidler mot oljeanlegg, gassfelt, raffinerier og transportknutepunkter, så kan de holde på lenge.
– Mange tenkte i begynnelsen at Irans store evne til å ramme mål er de store rakettene. Det viser seg at det er like mye de små dronene. Du bare trenger å komme gjennom én eller to.
Effekten er særlig tydelig i Golf-regionen. Sist gikk det utover Ras Laffan, hvor verdens største LNG-anlegg ligger.
Overrasket over oljeprisen
– Hvis du da tar Qatar, så sitter de andre landene og tenker: Hva kan skje med oss da? Så det har jo en enorm effekt. Golf-statene ligger strategisk veldig utsatt til, og det er enkelt for Iran å angripe.
Konsekvensene merkes umiddelbart i markedene.
– Det er ikke så mange uker siden vi anså det som helt usannsynlig at oljeprisen skulle være over 100 dollar fatet, og nå ser vi at den stort sett er det. Og så går den litt ned når Netanyahu og Trump sier noe. Jeg er alltid overrasket over det, hvordan markedet blir så utrolig positivt. Det er klart de har en interesse av å si akkurat det de sier.
Lindvig mener deler av bakteppet kan være en feilvurdering fra start.
– Jeg tror det var en Venezuela-plan. Den operasjonen var jo militært sett kanskje noe av det mest imponerende som har vært gjort i nyere tid.
Poenget hans er at man kan ha trodd dette også skulle bli en rask og kontrollert operasjon – og undervurdert hvor krevende Iran faktisk er. Nå er det 20 dager siden krigen startet.
Lindvig betviler samtidig at motivet kun er energipolitikk: Dette er ikke en krig for å øke amerikansk LNG-eksport. Tvert imot peker han på kostnadene for USA som et hovedargument mot en slik forklaring.
– Kan smelte sammen
Det som nå bekymrer ham mest, er hvordan denne krigen kobles til andre konflikter.
– Det som er litt skummelt her, er i hvilken grad disse konfliktene plutselig begynner å gripe inn i hverandre.
Bakgrunnen er en mer tydelig kobling mellom Midtøsten og Ukraina-krigen.
Iran har tidligere levert droner til Russland. Nå tyder rapporter på at Russland bistår Iran med erfaring, etterretning og teknologi – mens ukrainske rådgivere hjelper på den andre siden med å forsvare seg mot slike angrep.
– Flere småkriger kan plutselig smelte sammen, om ikke til en stor krig, så i hvert fall en stor konflikt. Og nødvendigvis ikke bare med militære midler, men med midler innenfor hele DIME-spekteret (Diplomati, Informasjon, Militær og Økonomisk).
Han trekker en historisk parallell.
– Det er uten sammenligning med hvordan vi har sett for eksempel andre verdenskrig bli til, som egentlig var forskjellige kriger i Asia og i Europa som sammen ble til én stor. Dette er pr. i dag mindre sannsynlig, men man bør allikevel være bevisst for muligheten for eskalering, både i konfliktene hver for seg samt konfliktene i sammenheng.
