Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Helt siden USA og Israel startet angrepene mot Iran 28. februar, har finansmarkedene trodd at konflikten ville bli kortvarig. Men scenarioer som markedene håpet å unngå, er nå i ferd med å bli virkelighet. Krigen utvikler seg til en global økonomisk katastrofe som vil sette varige spor.
De siste dagene har både Israel og Iran påført varig skade på kritiske gassanlegg i regionen. Dermed begynner worst case-scenarioene for investorer og myndigheter å tre tydelig frem.
Verdensøkonomien er i dag mindre avhengig av olje som energikilde, men den er fortsatt viktig for transport og industri.
Gassprisene har skutt i været i både Europa og Asia. At forsyninger av gjødsel, helium og svovel blir blokkert i Hormuzstredet, skaper bekymringer for alt fra chipproduksjon til landbruk.
Sentralbankene står i et dilemma. Denne uken valgte USAs sentralbank, Den europeiske sentralbanken og Bank of England, med god grunn, å holde rentene uendret mens de vurderer situasjonen.
Aksjemarkedene kan stå overfor en kraftig korreksjon, som særlig vil ramme porteføljer tungt eksponert mot høyt prisede teknologiselskaper. Overopphetede private markeder kan bli ytterligere presset. Statsrenter kan også stige, ettersom myndigheter vurderer økonomiske støttetiltak.
Jo lenger konflikten varer, desto verre blir prissjokkene, mangelen på ressurser og forstyrrelsene i forsyningskjedene. Verken markeder eller myndigheter kan raskt tilpasse seg en blokkering av Hormuzstredet.
Selv om krigen snart skulle ta slutt på mirakuløst vis, vil det fortsatt være spørsmål rundt sikkerheten i farvannet. Uansett hvordan krigen ender, vil operasjon «Epic Fury» sette et varig preg på verdensøkonomien.
Iran skjøt missiler mot gassterminalen Ras Laffan i Qatar. Da svarte gulfmonarkiet med å utvise militærattachéer ved den iranske ambassaden, men ambassadøren fikk bli. Man må lure på hva som skal til for at de faktisk vil svare på de iranske angrepene og ta del i konflikten.
Daglig blir Israel angrepet med rundt 150 raketter fra Hizbollah, men nesten ingen snakker om det. Men når Israel forbereder seg på å avvæpne denne terrororganisasjonen, reagerer mange stater med harme. Det er dobbeltmoral.
Dersom USAs blokade av Cuba blir langvarig, risikerer Donald Trump å skape en humanitær krise rett ved USAs dørstokk. Det vil være dårlig for cubanerne og dårlig for USA, og det kan drive Cuba enda nærmere Kina og Russland.
