– Verden kjøper ikke Brent, det er bare raffineriene som gjør det, sier Arne Lohmann Rasmussen i Global Risk Management til Kapital.

Analysesjefen frykter de økonomiske konsekvensene av krigen i Midtøsten blir større enn både makroøkonomene og finansmarkedene tar høyde for, og forteller at han nettopp har vært i møte med en av Danmarks største institusjonelle investorer for å diskutere følgene av krigen.

– Mange ser på historikken, og tenker at 100 dollar fatet for Brent ikke er så dramatisk. Men i dagens situasjon er ikke prisen på Brent så relevant. Resten av verden kjøper jo ikke Brent – de skal ha de raffinerte produktene. På toppen er Europas lagre av både diesel og flybensin relativt lave.

Som eksempel trekker Rasmussen frem at prisene på flybensin og diesel, med levering i Rotterdam, så langt i år har steget rundt 100 og 140 prosent. Samtidig er prisen på Brent «bare» opp rundt 70 prosent.

Ifølge Rasmussen kan de eksplosive prisøkningene bidra til en farlig kombinasjon av svak økonomisk vekst og inflasjon, og han mener Europa er spesielt utsatt.

KRITISK: Det blir stadig mer opplagt at dette er en krig uten en plan. Og en krig uten en plan innebærer høy usikkerhet og høye energipriser, argumenterer Arne Lohmann Rasmussen, analysesjef i Global Risk Management. Foto: Frederik Johs/Johs Film & Foto

160 dollar fatet

Rasmussen forteller at krigen også får store konsekvenser for oljeimportørene i Asia.

– Asia er helt avhengig av oljen fra Midtøsten, og mange av raffineriene er tilpasset Midtøstens medium- til tunge råolje. Det betyr at de ikke uten videre kan snu seg rundt og importere eksempelvis lettolje fra USA.

Ifølge Rasmussen er det fortsatt mulig å få tak i Midtøsten-olje, men han sier den kommer med en høy prislapp.

– Til tross for at oljeterminalen nylig har vært bombet, er det fortsatt mulig å få tak i olje fra blant annet Fujairah, på østsiden av Hormuzstredet i De forente arabiske emirater. Problemet er at den nå omsettes for rundt 160 dollar fatet.

Europas kattepine

Inntil krigen ble det daglig transportert rundt 20 millioner fat gjennom Hormuzstredet. Rundt en fjerdedel av volumene var raffinerte produkter, og ifølge Rasmussen skulle mye til Europa.

– Bortfallet av de raffinerte produktene fra Midtøsten er svært problematisk, spesielt for Europa som ikke er i nærheten av å være selvforsynt med raffinerikapasitet.

Rasmussen forteller at Europa de seneste årene har gjort flere endringer i innkjøpsstrategi.

– I flere år importerte Europa oljeprodukter fra Russland, men krigen i Ukraina tvang importørene til å skifte til asiatiske leverandører. I januar i år ble det imidlertid innført nye EU-reguleringer som forbyr import av oljeprodukter produsert med russisk råolje, og fordi mange asiatiske raffinerier kjøper nettopp russisk råolje, måtte Europa igjen snu seg rundt. Løsningen ble å øke importen fra Midtøsten.

Rasmussen hevder mange ikke har fått med seg Europas økte eksponering mot regionen.

– På samme måte som mange analytikere mater modellene sine med prisen på Brent-olje, er det mange som ser på importtallene fra i fjor. Tallenes tale er imidlertid klar: importen skjøt i været i januar, så vi er veldig utsatt.

Og samtidig som Europa har blitt mer avhengig av Midtøsten, forteller Rasmussen at det asiatiske markedet også strammer seg til.

– Flere land, deriblant Kina og Sør-Korea, har nylig innført eksportrestriksjoner for raffinerte oljeprodukter. Det betyr at det blir vanskeligere for Europa å kjøpe produkter i Asia.

Marerittsceneriet for Europa

Til tross for eksportrestriksjonene i Asia, argumenterer Rasmussen med at handelen med raffinerte produkter historisk sett har vært relativt fri. Spørsmålet er om dette varer.

Fra Trumps ståsted kan eksportrestriksjoner på oljeprodukter være fristende, for da «låses» det volumer inne i USA, og presset på pumpeprisen blir ikke så stort.

Arne Lohmann Rasmussen, Global Risk Management

– Det store marerittet i produktmarkedene er om USA innfører eksportbegrensninger. Fra Trumps ståsted kan eksportrestriksjoner på oljeprodukter være fristende, for da «låses» det volumer inne i USA, og presset på pumpeprisen blir ikke så stort.

– Har Europa ingen gode kort?

– Europa har ett ess i ermet: strategiske lagre. Mens USAs strategiske lagre kun består av råolje, har EU, og til en viss grad Asia, også raffinerte produkter i sine strategiske lagre. Det er gull verd nå, og på sett og vis er EU like godt forberedt på en krise som USA.

– Ingen plan

Ifølge Rasmussen kan krisen i energimarkedene bli langvarig.

– Selv om USA skulle trekke seg ut av Persiabukten i morgen, hvilket jeg tviler på, vil det ta lang tid før energimarkedene normaliseres. Det er gjort betydelig skade på raffinerier i området som det vil ta lang tid å utbedre. Det vil også ta tid å normalisere skipstrafikken. Resultatet blir trolig betydelige lagertrekk. Det energi- og i økende grad finansmarkedene nå frykter, er at demand destruction er det eneste som kan balansere markedet. Det gjelder spesielt flybensin.

– Hva betyr det for prisene?

– Det blir stadig mer opplagt at dette er en krig uten en plan. Og en krig uten en plan innebærer høy usikkerhet og høye energipriser. Det hele minner om en snøball som ruller fortere og fortere og blir større og større, før den til syvende og sist kræsjer, avslutter Rasmussen.