– Når man ser hvor skjørt olje- og gassmarkedet er, vil alle som kan se seg rundt etter alternativer, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

Krigen i Midtøsten har sendt kraftige sjokkbølger gjennom energimarkedene. For første gang i historien har Iran klart å effektivt stenge Hormuzstredet – en livsnerve for global energiflyt.

– Plutselig ser man nå at rundt 15 prosent av verdens oljeproduksjon er stengt inne. Da blir man tvunget til å tenke alternativer, sier Hvalbye.

Samtidig er sårbarheten i energimarkedet tydeligere enn på lenge.

– Man ser hvor avhengig man er av stabilitet i en svært urolig region.

Oljeprisen har skutt i været og ligger nå og vaker rundt 100 dollar fatet etter ekstrem volatilitet siden krigsutbruddet.

Gassmarkedet i «limbo»

Også gassmarkedet er hardt rammet.

Qatar, som står for rundt 20 prosent av verdens LNG-tilbud, har blitt tvunget til å stanse produksjon. Ras Laffan, et av landets viktigste anlegg, er delvis nede etter angrep fra Iran. Ifølge Hvalbye kan det ta omtrent tre år å bygge opp kapasiteten til 100 prosent igjen. Omtrent 17 prosent av den totale eksport kapasiteten har omfattende skader.

Den europeiske gassprisen ligger nå på rundt 55 euro pr. megawattime (MWh), tilsvarende 108 dollar fatet i oljetermer.

– Prisen tyder på at man tror dette blir kortvarig, at det vil ta rundt 4-5 uker fra start før vi ser økt flyt gjennom Hormuzstredet. Det er det gassprisen indikerer.

Det har ikke Hvalbye særlig tro på.

– Jeg synes gassmarkedet lever litt i limbo her, sier han.

– Ingen buffer

Mens oljemarkedet har hatt buffere i form av lagre og mye olje tilgjengelig på skip, er situasjonen en helt annen for gass.

– I gassmarkedet har vi i praksis ingen buffer. Samtidig er lagrene i Europa ekstremt lave, sier Hvalbye.

De europeiske gasslagrene er nå nede på 28 prosent, 10 prosent under historisk normal. I Tyskland er nivået 22 prosent, mens Nederland er på historisk bunnivå med kun 6,3 prosent.

Det gjør markedet ekstra sårbart for videre forstyrrelser.

– Det er nok mer oppsidepotensial i gassen. Selv om man får økt LNG-flyt fra Midtøsten, vil det ta lang tid før betydelige volum fra Qatar faktisk når markedet igjen.

– Vi snakker ikke uker. Vi snakker om måneder og muligens et halvt år eller mer.

– Lønner seg allerede

Den stramme gassituasjonen kan få store konsekvenser for energimiksen i Europa.

– Fra et finansielt perspektiv lønner det seg allerede å brenne kull fremfor gass i Europa. Differansen er ganske betydelig, sier Hvalbye.

Kull har «kun» gått 15 prosent siden krigsutbruddet i slutten av februar til i dag. Til sammenligning er gassprisen opp over 70 prosent og oljeprisen opp 40 prosent.

Kullandelen av energi-produksjon i Europa har vært historisk lav, i fjor var den nede på omtrent 9 prosent. Likevel har forbruket nå begynt å stige.

Fra februar til mars økte kullkonsumet med 5 prosent – til tross for at man går ut av vinteren og normalt sett konsumerer mindre kraft på kontinentet.

– Det er en klar indikasjon på at man ser etter alternativer, sier han.

Dersom gassprisene fortsetter opp, vil denne utviklingen forsterkes ytterligere.

– Da kommer profitten av å brenne kull over gass til å øke, og man vil få økt konsum av kull. Noe som bidrar til å kortsiktig lette på situasjonen.