Å avslutte krigen mot Iran nå vil i praksis gi Teheran kontroll over Hormuzstredet, mener Jim Mattis, som var forsvarsminister i Donald Trumps første presidentperiode.
Ifølge Politico kommer advarselen etter at Donald Trump innførte en fem dagers pause i angrepene mot iransk energiinfrastruktur, etter at USA og Israels offensiv går inn i sin fjerde uke. Irans gjengjeldelse har i praksis stengt det smale stredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser fraktes.
– Hvis vi nå erklærer seier, vil Iran si at de eier stredet. Du vil se en avgift på hvert skip som passerer, sier Mattis under energikonferansen CERAWeek.
– Vi er i en vanskelig situasjon. Jeg ser ikke mange gode alternativer.
Luftangrep endrer ikke regimer
Prisen på WTI-olje falt til rundt 90 dollar fatet etter at Trump kunngjorde pausen for å åpne for forhandlinger. Prisene har svingt kraftig siden angrepene startet i slutten av februar.
Til tross for pausen er det lite sannsynlig at partene vil finne et kompromiss, ifølge Mattis. Selv om amerikanske missiler har ødelagt militære mål i Iran, har det ikke styrket USAs strategiske posisjon i krigen, skriver Politico.
– Ingen av sidene er i stand til å tvinge den andre til å endre kurs. Luftmakt alene har aldri endret et regime, sier han.
Ønsker langsiktig løsning
Flere oljeledere hadde håpet på klarere signaler om hvor lenge angrepene ville fortsette. Noen har diskutert om USA bør etablere en permanent tilstedeværelse i Hormuzstredet for å hindre iranske angrep på tankskip, ifølge Politico.
– Bransjen ønsket en langsiktig løsning. Snakk om våpenhvile er en markant kursendring, sier en oljeleder anonymt.
Suzanne Maloney, visepresident og leder for utenrikspolitikk ved tenketanken Brookings Institution, og regnes som en av USAs ledende eksperter på Iran og Persiabukta, er også skeptisk til utsiktene for en avtale.
– Jeg er ikke optimistisk gitt dagens situasjon, sier hun.
Jim «Mad Dog» Mattis er ingen hvem som helst. Den pensjonerte firestjernersgeneralen var USAs forsvarsminister fra 2017 til 2019 under Trumps første presidentperiode, og har en militær karriere bak seg som strekker seg over mer enn fire tiår. Han ledet blant annet styrker i Irak og Afghanistan, før han senere fikk ansvaret for Midtøsten som sjef for US Central Command. Han gikk av etter uenighet med Trump om Syria-politikken.
