President Masoud Pezeshkian sier også at å framstille Iran som en trussel, ikke er i tråd med den historiske virkeligheten eller situasjonen i dag.

– Angrep på Irans vitale infrastruktur rammer det iranske folket, og slike handlinger får konsekvenser som strekker seg langt utover Irans grenser, skriver presidenten.

Langt brev

Brevet er gjengitt i sin helhet av den statlige kanalen Press TV.

– Det iranske folket nærer intet fiendskap mot andre nasjoner, inkludert folket i Amerika, Europa eller nabolandene. Selv i møte med gjentatte utenlandske inngrep og press gjennom sin stolte historie, har iranerne konsekvent trukket et klart skille mellom regjeringer og folkene de styrer. Dette er et dypt forankret prinsipp i iransk kultur og kollektive bevissthet – ikke en midlertidig politisk holdning, skriver presidenten.

Han viser til at forholdet mellom Iran og USA ikke opprinnelig var fiendtlig, og at de tidlige møtene mellom det iranske og det amerikanske folket ikke var preget av fiendtlighet eller spenning.

Kuppet var vendepunktet

– Vendepunktet var imidlertid kuppet i 1953 – et ulovlig amerikansk inngrep som tok sikte på å hindre nasjonalisering av Irans egne ressurser. Det kuppet forstyrret Irans demokratiske prosess, gjeninnførte diktatur og sådde dyp mistillit blant iranere overfor USAs politikk. Denne mistilliten ble ytterligere forsterket med USAs støtte til sjahen, støtten til Saddam Hussein under den påtvungne krigen på 1980-tallet, innføringen av de lengste og mest omfattende sanksjonene i moderne historie, og til slutt uprovosert militær aggresjon – to ganger, midt under forhandlinger – mot Iran, skriver president Pezeshkian.

Brevet blir kjent samme dag som USAs president Donald Trump på sin egen tjeneste Truth Social skrev at Iran har bedt om våpenhvile. Kort tid etter omtalte en talsperson for det iranske utenriksdepartementet Trumps utspill som «usant og grunnløst».