«På den ene siden signaliserer fowardkurven fortsatt et relativt sunt marked. På den andre siden forteller det fysiske markedet en helt annen historie – om en kraftig presset oljetilgang, der raffinerier kjemper om de samme fatene som nå har skutt kraftig i verdi.»
Slik innleder Rystad Energy en markedsoppdatering torsdag kveld.
Bakgrunnen er et stadig større gap mellom det som prises i terminmarkedet og det som faktisk skjer i det fysiske oljemarkedet.
– Byr aggressivt
I terminmarkedet – altså futureskontrakter for levering frem i tid – fremstår situasjonen fortsatt relativt stabil. Raffinerimarginene i Europa for andre kvartal 2026 ligger rundt 20–30 dollar fatet, avhengig av raffineritype, og forwardkurven er relativt flat.
– På papiret ser ingenting strukturelt ødelagt ut for raffineriene, sier Paola Rodriguez-Masiu, sjefanalytiker for olje i Rystad Energy.
Men dette bildet stemmer dårlig med realitetene.
I det fysiske markedet, der råoljen faktisk kjøpes og leveres, er situasjonen langt mer anstrengt.
Særlig asiatiske raffinerier er i ferd med å bli presset bort fra leveranser fra Midtøsten, og søker derfor etter alternative fat, blant annet fra Vest-Afrika og Brasil.
Det skaper en budkrig.
– Asiatiske raffinerier byr aggressivt på hvert tilgjengelige fat. Et europeisk raffineri og et sørkoreansk raffineri konkurrerer nå om de samme lastene, sier Rodriguez-Masiu.
Resultatet er kraftig økte priser på fysisk olje.
Vestafrikanske oljekvaliteter tilbys nå til så mye som 20–30 dollar over Brent-prisen. Det betyr at store deler av raffinerienes margin forsvinner allerede før oljen er levert.
Når også transportkostnader tas med i beregningen, blir situasjonen enda mer krevende.
– Med dagens differanser og fraktrater kan ikke europeiske raffinerier tjene penger på spotkjøpt råolje, sier Rodriguez-Masiu.
Dette er et sentralt poeng, ifølge Rystads sjefanalytiker: Raffinerier tar ikke beslutninger basert på forventninger om hvor oljeprisen skal, men på om de kan sikre en positiv margin her og nå.
– Terminmarkedet sier at de bør «kjøre», men regnestykket på levert råolje ved raffineriet fjerner marginen fullstendig.
Dobbel-smell
Samtidig har fraktratene eksplodert.
I papirmarkedet handles TD20-rater rundt worldscale (WS) 310–320, men i det fysiske markedet rapporteres det om langt høyere nivåer.
– Vi hører om rater på over WS 700, og opp mot WS 900 for laster fra Mexico til Europa, sier hun.
Dette gir et ekstra kostnadspåslag på mellom 10 og 15 dollar pr. fat – noe som ytterligere svekker lønnsomheten.
Utviklingen får direkte konsekvenser for Europa.
Normalt bygges lagrene opp i forkant av sommersesongen, når etterspørselen etter drivstoff øker. Nå skjer det motsatte.
Importen av raffinerte produkter uteblir, og tanklagre som skulle vært fylt opp, forblir lavere enn normalt.
– Systemet strammes til, sier Rodriguez-Masiu.
Tvinger frem prisoppgang
Dersom raffineriene ikke får lønnsomhet i å kjøpe råolje, vil de redusere produksjonen.
– Raffinerier opererer ikke på markedsretning, men på sikringsbare marginer. Den eneste økonomisk forsvarlige responsen er å kutte produksjonen.
Det kan igjen få tydelige konsekvenser i markedet.
– Hvis raffineriene som burde kjørt på maksimal kapasitet blir priset ut av spotmarkedet, er det bare én ting som gjenstår: at europeiske produktfutures må ta igjen utviklingen – og det kraftig, sier hun.
«Kjerneproblemet er enkelt: Det finansielle markedet ligger ikke bare etter det fysiske markedet – det forverrer selve tilbudskrisen strukturelt. Raffineriene som nå tvinges til å kutte produksjonen, vil ikke kunne starte opp igjen over natten når signalet først kommer,» avsluttes notatet.
