Etter at Israel og USA angrep Iran for en drøy måned siden, har oljenerven Hormuz vært nærmest blokkert for vesteuropeisk transport, og tilbudet av olje har falt betraktelig.
Nå sier lederen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, at land må motstå fristelsen til å hamstre olje og drivstoff. Forsyningene forventes å bli ytterlig redusert dersom Hormuzstredet forblir stengt.
– Jeg oppfordrer alle land til ikke å innføre forbud eller restriksjoner på eksport, sier Birol til Financial Times.
– Dette er verst tenkelige tidspunkt sett i lys av de globale oljemarkedene. Handelspartnere, allierte og naboer vil lide som følge av det.
Peker ut syndebukkene
Til tross for at IEA-sjefen var forsiktig med å navngi land spesifikt, ser det ut til at flere kommentarer var rettet mot Beijing. Kina er nemlig det eneste store landet som har forbudt eksport av bensin, diesel og flydrivstoff som følge av krigen.
– Hvis disse landene fortsetter å begrense eller helt forby eksport, vil konsekvensene for de asiatiske markedene bli dramatiske, sier Birol til den britiske avisen, og nevnte at «store land i Asia som har betydelig raffineringskapasitet» bør revurdere eventuelle forbud.
Det var også noen kommentarer som så ut til å være rettet mot USA, der det ryktes at landet vil innføre et mulig forbud mot eksport av raffinerte drivstoffprodukter, som følge av høye drivstoffpriser i landet.
Ifølge Birol skal hamstringen av drivstoff og olje undergrave effekten av energibyråets beslutning om å frigjøre 400 millioner fat råolje og drivstoff fra beredskapslagrene, noe som ble gjort i et forsøk på å stabilisere markedene.
– Dessverre ser vi at enkelte land øker sine eksisterende lagre samtidig som vi gjennomfører en koordinert frigivelse av oljelagre, sier Birol til Financial Times.
– De bygger opp lagre. Dette er ikke hjelpsomt. Etter min mening er dette en tid der alle land bør bevise at de er ansvarlige medlemmer av det internasjonale samfunnet.
Vil endre energisystemet
Til Financial Times kommenterte også Birol at den nåværende energikrisen vil endre verdens energisystem, og trakk linjer til tidligere kriser på 70-tallet og Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Han viste til at krisen på 70-tallet førte til en oppblomstring av kjernekraft, mer effektive bilmotorer og rask utvikling av olje- og gasslisenser i britisk Nordsjø.
Han spår at den nåværende krisen vil utløse en ny oppblomstring av kjernekraft, en boom i elbiler og økt satsing på fornybar energi, samtidig som enkelte land også vil ty til mer kull.
