Fredagens amerikanske inflasjonstall vil trolig vise største månedsvekst siden Ukraina-krigen brøt ut i 2022. Konsensusforventningen er en økning på 0,9-1,0 prosent i CPI fra februar til mars. Årsaken er først og fremst dyrere energi, utløst av Iran-krigen, som brøt ut 28. februar.
Ifølge Bloombergs rundspørring i forkant av disse tallene, ventes en månedsvekst på 0,3 prosent for kjerneinflasjonen, der mat- og energipriser ikke er med.
I så fall løftes kjerne-CPI fra 2,5 til 2,7 prosent i tolvmånedersvekst, mens total CPI-vekst ventes å ha økt fra 2,4 til 3,3-3,4 prosent.
Også PCE opp
Torsdag publiseres inflasjonen målt ved PCE (Personal Consumption Index) for februar, og også disse tallene, fra før Iran-krigen brøt ut, ventes å vise et høyt tempo. Konsensus venter 0,4 prosent økning i kjerne-PCE for tredje måned på rad. Dette er indikatoren Federal Reserve legger størst vekt på i sin vurdering av inflasjonen. Med en slik månedsvekst, vil kjerne-PCE vise en tolvmånedersvekst på 3,0 prosent, bare marginalt ned fra januar.
«Det ser altså ut til at den underliggende prisveksten i USA har tatt seg litt opp igjen, selv før krigen i Midtøsten brøt ut», skriver sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom i sin rapport Mandagsmakro.
«Sterke inflasjonstall vil kunne bidra til å trekke opp renteforventningene i markedet», venter hun, og viser til at det nå ikke er priset inn noe rentekutt fra Fed i år.
Også økonomene i Citigroup, som over tid har tilhørt duene, jekker nå opp sine CPI- og PCE-prognoser.
En rekke faktorer trekker opp, blant annet utsiktene til dyrere flyreiser og kraftig økte priser på PC- og AI-komponenter. Av de tyngste varegruppene er det trolig bare boligprisene som trekker mye ned.
Rett inn i stagflasjon
Den økte inflasjonen går hånd i hånd med klare tegn på avmatning av veksten i amerikansk økonomi. Torsdag publiseres endelige tall for fjerde kvartal 2025, og de ventes å bekrefte at BNP-veksten sank fra 4,4 prosent kvartalet før til bare 0,7 prosent.
Veien inn i stagflasjon bekreftes langt på vei av GDPNow-indikatoren fra Fed i Atlanta. Frem til starten av mars tydet løpende data på en BNP-vekst på litt over 3 prosent. Det har nå stupt til 1,6 prosent. Det er særlig svikten i amerikansk utenrikshandel som trekker ned, men også fraværende boligbygging trekker klart ned. På toppen av dette, er det en klar oppbremsing i privat konsum.
Kari Due-Andresen