Leieprisene steg videre i mars, samtidig som regjeringen varsler grep for å få flere boliger og et mer stabilt leiemarked.

Leieprisen for alle boligtyper i Utleiemeglerens portefølje økte med 5,4 prosent i mars sammenlignet med samme måned i fjor.

I Oslo steg prisene med 5,6 prosent, i Bergen 6,2 prosent og i Stavanger 3,9 prosent.

ETTERLYSER TILTAK: Økte kostnader, høyere beskatning og usikkerhet rundt rammevilkårene gjør det mindre attraktivt å leie ut bolig, mener adm. direktør Stian Carlsen i Utleiemegleren. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Utleiemegleren mener økte kostnader, høyere beskatning, reguleringer og usikkerhet rundt rammevilkårene bidrar til at private utleiere trekker seg ut av markedet. Private utleiere står for rundt 70 prosent av utleieboligene i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Et stabilt og forutsigbart leiemarked forutsetter at det er attraktivt å tilby boliger til leie. Det krever ansvar og politisk vilje, sier adm. direktør Stian Carlsen i Utleiemegleren.

200.000 tomme boliger

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran peker på boligbygging og lovendringer som hovedsvaret.

– Det viktigste vi gjør for å sikre nok leieboliger på markedet, er å føre en trygg økonomisk politikk og bidra til at det bygges flere boliger. Regjeringen har mål om å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030. Det innebærer langt høyere byggeaktivitet enn det vi har hatt de seneste årene, sier Ap-statsråden til Finansavisen.

– Vi må få flere boliger til både selveie og utleie, legger han til. 

Skjæran påpeker også at mange boliger står tomme, uten å utdype om disse ligger på steder folk ønsker å bo.

– Over 200.000 boliger står tomme, og det er for mange.

Ny husleielov

Regjeringen jobber samtidig med ny husleielov.

– Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Jeg ser utfordringene med at mange leietagere ikke føler seg trygge nok på bosituasjonen sin. Det ønsker vi å gjøre noe med, ikke minst med å få på plass en god boligleielov. Det å bo i leid bolig skal være et godt og trygt alternativ til å eie, uttaler Skjæran.

Han hevder regjeringen vil legge til rette for både økt trygghet for leietagere og tilstrekkelig fleksibilitet for utleiere. Han understreker at boligleieloven må utformes slik at leiernes botrygghet styrkes uten at utleiernes behov for fleksibilitet svekkes for mye.

Blant forslagene er lengre kontrakter og justeringer i leienivå.

– Jeg vil gi leietagere mer forutsigbarhet og stabilitet. Derfor tror jeg det vil være fornuftig å øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år.

Samtidig avviser han et forslag som har møtt motstand fra utleiersiden.

– Jeg vil legge bort forslaget om å gi leietageren rett til å forlenge visse typer tidsbestemte leieavtaler.

MER LØNNSOMT: Grunde Almeland og Venstre vil gjøre det mer lønnsomt å leie ut bolig. Foto: NTB

Vil gjøre det mer lønnsomt å leie ut

Venstre mener også at tilbudet av utleieboliger er under press, og peker på flere av de samme driverne som Utleiemegleren.

– Hovedårsakene er sammensatte, men inkluderer blant annet økte byggekostnader, høy rente, strengere reguleringer og usikkerhet rundt rammevilkår for utleiere. I tillegg har skatteendringer og økt formuesbeskatning gjort det mindre attraktivt å investere i utleieboliger, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland til Finansavisen.

Han etterlyser en annen balanse i politikken.

– Et velfungerende leiemarked forutsetter at det er attraktivt å tilby boliger til leie, samtidig som leietakere skal ha sterke rettigheter og beskyttelse mot urimelige vilkår.

Venstre vil særlig bruke skattegrep for å øke tilbudet.

– Hvis vi vil ha flere boliger tilgjengelig, må det også lønne seg å leie ut, sier Almeland. 

I sitt alternative statsbudsjett har partiet blant annet foreslått å øke den skattefrie grensen for utleie av egen bolig, innføre gunstigere avskrivningsregler og redusere formuesskatten. I tillegg peker partiet på behovet for å bygge mer og fjerne det de omtaler som unødvendige reguleringer.

FOR FÅ BOLIGER: Daglig leder Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen. Foto: Kirsten Randers-Pehrson.

– Altfor få boliger

Leieboerforeningen sier seg enig i deler av problembeskrivelsen, men mener forklaringen er bredere.

– Jeg er enig i mye av Utleiemeglerens analyse. Samtidig er det også andre faktorer som spiller inn – for eksempel at korttidsutleie øker i omfang, og at vi har bosatt mange ukrainske flyktninger uten å ha en plan for hvor de skal bo, sier daglig leder Anne-Rita Andal til Finansavisen. 

Hun peker på knapphet som hoveddriver.

– Det er altfor få leieboliger i markedet, så det er naturlig at prisene går opp. Men i motsetning til eiendomsbransjen, mener Leieboerforeningen at dette viser at et stort og privatisert leiemarked ikke kommer leieboerne til gode, sier Andal. 

Utleiemegleren trekker frem reguleringer som en del av problemet. Det avviser Leieboerforeningen.

– Forslagene om å øke leieboernes trygghet fra husleielovutvalget er jo helt minimale. Dersom disse forslagene blir vedtatt, vil det i beste fall gjøre det litt mindre vanskelig å være leieboer. At noen mikroskopiske reguleringer skal gjøre det vanskelig å leie ut, tror jeg ikke på.

Vil ha ikke-kommersiell sektor

Leieboerforeningen mener løsningen ligger i en større ikke-kommersiell utleiesektor. Andal hevder leiemarkedet trenger stabile samfunnsaktører som ikke primært driver med utleie som forretningsmodell. Hun mener en rimelig og ikke-kommersiell utleiesektor også ville styrket målet om at flest mulig skal eie egen bolig, fordi det ville gitt leieboere en reell mulighet til å spare til egenkapital.

– Å stole på at privatpersoner og småinvestorer skulle ta seg av noe så viktig som boligforsyningen til 20 prosent av landets befolkning er virkelig en elendig idé, sier hun.

Andal peker samtidig på at utleiere også er sårbare, og at det nå er leieboerne som rammes av dette.