Et ektepar flyttet ut av huset, slapp inn sønnen og pusset opp for over en halv million kroner før de krevde stort skattefradrag.

Skatteetaten kjøpte ikke opplegget. Fradraget ble strøket i sin helhet, med begrunnelsen at utleien aldri var ment å gå med overskudd.

Men nå har Skatteklagenemnda slått fast at Skatteetaten gikk for langt, og likevel gitt ekteparet fradragsrett.

Ville teste pensjonistlivet

Saken startet med en klassisk generasjonsbolig. Kvinnen hadde eid huset siden 1990-tallet og bodd der i flere tiår sammen med ektemannen. I underetasjen bodde hennes far. I hovedleiligheten bodde ekteparet selv.

Men i 2020 gjorde de et grep. I desember flyttet ekteparet ut til ektemannens mindre utleiebolig i samme område. Den hadde siden 2010 vært utleid, først til ektemannens bror, og fra 2019 til ekteparets sønn. 

Planen var å teste om denne boligen kunne fungere som en mer praktisk pensjonistbolig, hevdet paret overfor Skatteetaten.

Samtidig flyttet ekteparets sønn og hans kone inn i barndomshjemmet. Dermed var hele generasjonsboligen utleid.

Startet oppussingen

Mens huset var utleid i 2021, gikk håndverkerne løs. Taket måtte skiftes. Huset ble malt. Det ble utbedret lekkasje i kjelleren og gjort arbeid på grunnmur.

Totalt kom vedlikeholdsregningen på over 560.000 kroner.

Samtidig betalte leietakerne beskjedent: Sønnen og hans kone betalte 9.000 kroner i måneden, mens faren betalte 3.700 kroner i måneden.

Totalt ga det leieinntekter på rundt 152.000 kroner i året.

Resultatet ble et solid underskudd for boligutleien. Siden dette var første året hele boligen ble leid ut, ble fradraget redusert til 10.000 kroner pluss 50 prosent av overskytende vedlikeholdskostnader. Kvinnen krevde dermed fradrag for 218.500 kroner. 

I februar 2022 ble boligbyttet reversert: Kvinnen og ektemannen flyttet tilbake til huset, mens sønnen og kona flyttet tilbake til utleieboligen de tidligere hadde bodd i. I november samme år kjøpte sønn og kone boligen av ekteparet.  

Det fremgår ikke av saksbehandlingen i Skatteklagenemnda, men ettersom ektemannen dermed hadde bodd i utleieboligen i ett av de to siste årene, fra desember 2020 til februar 2022, kunne han også selge boligen til sønnen uten å betale skatt på gevinsten.

Skatteetaten grep inn

Da Skatteetaten kontrollerte skattemeldingen for 2021, ble det reagert på fradragene knyttet til vedlikeholdet av generasjonsboligen. 

Først sendte skattekontoret et varsel om at underskuddet ville bli redusert fra over 200.000 kroner til rundt 90.000 kroner. Begrunnelsen var at den betalte leien var lavere enn markedsleien, slik at skattekontoret avkortet underskuddet med et gaveelement.

Skattepliktige argumenterte i sitt svar for at leien var markedsmessig.

Skattekontoret foretok deretter en ny vurdering, og varslet at underskuddet skulle settes til 0 kroner. Begrunnelsen nå var at leieforholdet ikke var egnet til å gå med overskudd slik det var innrettet.

I vedtaksbrevet het det:

«Dette er en familiebolig som du og familien har bebodd i flere tiår, kun avbrutt av dette ene året da det ble foretatt betydelig oppussing. Straks etter ferdigstilling av vedlikeholdet har du flyttet tilbake, og en helhetsvurdering av opplysningene i saken tyder på at dette var den opprinnelige planen. Utleien gir totalt sett et underskudd, slik du har valgt å innrette den.»

Fikk ikke medhold 

Skattyter klaget til Skatteklagenemnda, der sekretariatet var enig med Skatteetaten: Aktiviteten var «ikke egnet til å gå med overskudd». Begrunnelsen bygger blant annet på Høyesterettsdommen i Ramme-saken.

Men da saken ble behandlet i Skatteklagenemndas store avdeling, kom nemnda til motsatt konklusjon: Ved vurderingen må man se på eiendommens objektive inntjeningsevne,  ikke de konkrete familieavtalene.

Nemnda konkluderte med at det skal gis fradrag for vedlikeholdskostnadene. Samtidig presiserte den at underskuddet må beregnes med utgangspunkt i markedsleie, ikke en lav leie som inneholder et gaveelement.

Saken ble dermed sendt tilbake til skattekontoret for ny behandling og ny beregning. 

Søsken fikk medhold

I en annen sak om fradrag for kostnader ved utleie av bolig, behandlet av Skatteklagenemnda samme dag, var situasjonen i stor grad den samme.

Her hadde en søster og bror fått en tomannsbolig i gave fra sin far og eide halvparten hver. Første etasje var utleid til farmor og farfar for 1.350 kroner i måneden, mens andre etasje var utleid til farens onkel og tante for 4.700 kroner i måneden, totalt 72.600 kroner i året.

I 2021 ble det gjennomført omfattende vedlikehold på grunn av råte i panel og vinduer. Til sammen krevde søsknene fradrag for rundt 830.000 kroner, fordelt likt mellom dem.

Også her nektet skattekontoret fradrag, med begrunnelse om manglende overskuddspotensial.

Skatteklagenemnda kom til samme resultat som i den første saken: Det skal gis fradrag, men beregningen må ta utgangspunkt i markedsmessig leie.