Fredag kl. 8 publiserer SSB konsumprisindeksen for mars, og det er sikkert at også denne måneden var preget av inflasjon langt over inflasjonsmålet på 2,0 prosent.

Ifølge TradingEconomics er konsensusprognosen at kjerneinflasjonen økte fra 3,0 til 3,2 prosent.

Norges Bank venter 3,0 prosent også denne måneden, mens KPI-veksten anslås til 3,5 prosent. Både KPI og KPI-JAE forventes så å stige i april, for så å stabilisere seg rundt 3,3 prosent de neste månedene, tror Norges Bank.

– Rake veien

Handelsbanken Capital Markets venter en kjerneinflasjon på 3,0 prosent, altså likt med Norges Banks prognose, og sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror i likhet med Norges Bank at tolvmånedersveksten vil stige de kommende månedene.

– Hvis kjerneinflasjonen havner litt lavere enn Norges Bank venter, kan det bety at renten holdes i ro i mai, men heves i juni, tror han. 

– Men ender målingen bare litt over 3,0 prosent, så er det rake veien til heving i mai.

For at Norges Bank skal skyve vesentlig på planen om å heve renten, holder det ikke med én lav måling. Da må inflasjonsmålingene systematisk og varig være lavere enn Norges Banks prognose først, tror sjeføkonomen.

Våpenhvile uten effekt

– Betyr våpenhvilen, med lavere oljepris og senkede skuldre, noe for Norges Banks vurderinger?

– Nei, problemene Norges Bank reagerer på startet lenge før krigen. Hvis man prøver å lage en debatt rundt hva krigen betyr og hvordan Norges Bank reagerer, så er det et sidespor, mener Hov.

– Inflasjonen er ikke et problem som ble skapt av krigen, men krigen kommer i tillegg. Disse problemene løser seg ikke av seg selv, og det er derfor Norges Bank reagerte som de gjorde før påske, med å heve rentebanen betydelig.

– Kan det store prisfallet på drivstoff etter avgiftskuttet få Norges Bank til å utsette eller avblåse rentehevinger?

– Nei, Norges Bank ser forbi dette. Det betyr bare at reell underliggende prisvekst er høyere. Avgiftskuttet kan ha en midlertidige dempende effekt, men endrer ikke på den høye underliggende prisveksten.

– De siste to-tre månedene har vist at kjerneinflasjonen er høy, og det er indikasjoner på at den biter seg fast på et høyt nivå.

Problemet: Lønnsveksten

Hov utelukker imidlertid ikke at noe lavere inflasjon «på marginen» kan spille inn på lønnsforventningene.

– Men LO er klar på at de forhandler med basis i lønnsomheten i industrien, som holder seg høy, og som vil bidra til å holde lønnsveksten oppe, sier Hov.

– Lønnsveksten i år ligger an til å bli høyere enn det så ut til før jul, og det forsterker Norges Banks problem, mener han.

– Selv om nominell lønnsvekst har vært høy i Norge, så har lønnsomheten i industrien holdt seg vedvarende høy. Det er en åpenbar forklaring på hvorfor vi allerede før krigen hadde høyere kjerneinflasjon enn eurosonen, Sverige og USA