Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Sverige viser hver dag hvilken fantastisk frihet det er i at bokstavelig talt hvem som helst kan realisere store ideer. En formuesskatt er i realiteten en skatt på nye ideer, på fremtidens suksesser og på friheten til å gå sin egen vei. Den ville skade svensk økonomi – men først og fremst mennesker som vil noe nytt og annerledes.
Går du til meieridisken på Hemköp, kan du plukke med deg yoghurt, fløte og juice. Selve melken er pakket av norske Elopak, men ellers er det Lund-selskapet Tetra Pak som omslutter alle hyller og varianter av drikkbare væsker, akkurat som i store deler av verden.
På øret lytter vi til siste episode av Expressens «Krimrummet» på Spotify. Deretter kan du kjøpe T-skjorter på H&M.
Slik kan vi vandre videre gjennom svensk hverdagsliv og gjøre små og store transaksjoner med selskaper hvis bakgrunn vi kanskje ikke alltid tenker på, men som eies av høyst levende mennesker.
Siden de ulike formuesskattene ble avskaffet av Persson- og Reinfeldt-regjeringene, bor reelle eiere stadig oftere i Sverige. Da den siste skatten på formue ble fjernet i 2007 og Sverige fikk et svært gunstig klima for kapital, strømmet penger inn i landet. Arve- og gaveavgiften var borte, skatten på kapital var borte, eiendomsskatten var borte.
Sverige ble et annet og langt bedre land. Reallønningene steg for alle. Arbeidsledigheten blant utdannede arbeidere nærmet seg null. Aldri før har en så liten skattelettelse gjort så mye for så mange.
Sett i lys av resultatene skulle man tro at 2000-tallets kapitalskattereformer har bred politisk legitimitet. Men slik er det ikke. Vänsterpartiet mener at det økende antallet milliardærer er et samfunnsproblem, til og med en trussel mot demokratiet, og vil gjeninnføre formuesskatten. Socialdemokraterna er fortsatt uklare, men tydelige på at de ønsker «en skatt på de rikeste».
Det er all grunn til å ta alvoret i disse truslene dypt personlig.
Da krigen i Iran forstyrret globale energiforsendelser, lettet USA midlertidig på restriksjonene for russisk oljesalg. Dette tiltaket utløper 11. april, med mindre USA begår feilen med å forlenge det. Tiltaket gjorde lite for å dempe energiprisene, men bidro til å finansiere Russlands krigsmaskin.
Hvis SpaceX lykkes med sin oppsiktsvekkende børsnotering, vil Elon Musk få ressurser til å forsterke selskapets posisjon i markeder det allerede dominerer. En sterk avhengighet av SpaceX gjør allerede USA – og enkelte andre myndigheter – urolige.
Den som vil sikre seg politisk makt, må først vinne idékampen: Det mener både ideologene bak De grønne og Alternativ for Tyskland, og de viser til Antonio Gramscis begrep om «hegemoni». Men virkeligheten motsier teorien.
