Dagene frem til påskeopprøret på Stortinget handlet bare om dyr bensin og diesel, og prisøkningen på 14,7 prosent det siste året viser hvorfor. Ifølge SSB har det aldri ført vært målt en større månedsvekst enn i mars i år, 17,9 prosent.
Men for husholdningsøkonomien, og for konsumprisindeksen samlet, er drivstoff til biler nesten uviktig.
SSBs konsumpristall viser hvilke varer og tjenester som tynger lommebøkene mest. Der finner man drivstoff langt, langt ned på listen.
– Drivstoff til biler utgjør forsvinnende lite i det store familiebudsjettet over tid, sier analysesjef Kjetil Martinsen i Malling & Co.
– Og så kan man si mye om hvordan dette avgiftskuttet ble gjennomført, og om det er riktig å kutte i prisen på en vare når det er knapphet. Svaret på det siste er selvsagt «nei».
Boliger klart viktigst
Den klart største utgiftsposten (både reelt og i KPIs vekter) er hva familier bruker på å bo. Posten «bolig, lys og brensel» utgjør 31,2 prosent av KPI.
Når prisene her økte 4,9 prosent det siste året, forklarer det alene 1,53 prosentpoeng av den samlede inflasjonen på 3,7 prosent, altså ikke langt unna halvparten.
Årsaken er ikke bare at «beregnet husleie» har steget med 3,8 prosent, men også at familienes fyringsutgifter har steget mye. Disse utgiftene har økt med 9,2 prosent over det siste året, godt hjulpet av dyrere fyringsolje og av fortsatt høye strømpriser. Bidraget herfra til KPI er 0,34 prosentpoeng.
– Strammer inn markedet
Martinsen foretrekker å se på kjerneinflasjonen når han vurderer boligkostnadene, og der viser husleie en vekst på 3,8 prosent, opp et tidels prosentpoeng den siste måneden.
– Dette er en stor, tung og treg materie. Fra 1980-tallet har det vært sterk samvariasjon mellom veksten i KPI og veksten i husleiene, men nå har vi sett et brudd de siste årene, sier han.
– Grunnen er at leiekostnadene har økt betydelig. Kontantstrømmen ved utleie av bolig er svært svak, og ofte negativ. Derfor må utleiere ha en leievekst som er høyere enn KPI-veksten for å kunne drive videre. Tidligere kunne man basere mye på verdivekst på boligene, men det har snudd, sier han.
– Derfor tror jeg husleieveksten vil vedvare, og venter mellom 3 og 4 prosent. Og færre utleieenheter vil bidra til å stramme inn dette markedet, varsler Martinsen.
– Det neste blir vel at man innfører «Norgespris» på utleie. Vi ser allerede forslag om ulike tiltak, noe som varsler om en finanspolitikk som er blitt overivrig.
Forsikring og restaurant
Det er også blitt vesentlig dyrere å gå på restaurant, 6,6 prosent prisvekst det siste året. Dette løfter KPI med 0,34 prosentpoeng.
Fritidstjenester, kultur og sport utgjør en betydelig del av KPI, 8,45 prosent. Med en prisvekst på 3,9 prosent, gir dette et KPI-bidrag på 0,33 prosentpoeng.
Forsikringspremiene har det siste året skutt i været, helt ulikt i for eksempel Sverige. Forsikringspremier har steget med 16,6 prosent, og bidrar til at familienes utgifter til finansielle tjenester er løftet tilsvarende et KPI-løft på 0,23 prosentpoeng.
Først deretter kommer effekten av dyrere bensin og diesel, som har et KPI-bidrag på 0,21 prosentpoeng.
Påskemat
I lang tid har dyrere mat vært en viktig kilde til økt inflasjon. I år falt påskestart i mars, og med det den årvisse priskrigen. Det har gjort at matprisene bare har økt med 1,6 prosent det siste året.
Selv om mat utgjør en betydelig del av familienes utgifter, 10,5 prosent, er KPI-bidraget på beskjedne 0,17 prosentpoeng.
De andre hovedpostene i KPI, som møbler, informasjons- og kommunikasjonstjenester, helse, alkohol og tobakk, kklær og sko og utdanning, har det siste året gitt svært beskjedne bidrag til den samlede KPI-veksten på 3,7 prosent.
Indirekte effekter
Martinsen understreker at dyrere drivstoff også vil sive inn i kjerneinflasjonen.
– Vi ser allerede av pumpeprisene at drivstoffprisene vil trekke inflasjonen mye ned i april, og det betyr noe for hva man tror om inflasjonen gjennom hele året, sier han.
– Et bidrag til lavere KPI-tall kan få andrerundeeffekter, for eksempel gjennom lønnsoppgjøret, ved at det blir lettere å sikre kjøpekraftforbedring.
Dessuten slår lavere KPI-vekst i seg selv inn gjennom indeksering av ulike priser.
– Og det gir lavere kostnader for næringslivet, som får lavere transportutgifter. Så det er noen effekter her som er dempende på kjerneinflasjonen, uten at det forsvarer tiltaket med kutt i avgiftene som sådan.
Kjetil Martinsen