Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Så er vi i gang igjen. Onsdag gjentok president Donald Trump trusselen om å sparke Jerome Powell som sentralbanksjef dersom Powell ikke trekker seg når perioden utløper neste måned. Trusselen kan være tom retorikk, men vendettaen mot Powell er også selvskading.
Trump er frustrert over at administrasjonens strafferettslige etterforskning av Powell slår kraftig tilbake. Den er knyttet til en kostnadsoverskridelse ved renovering av en Federal Reserve-bygning.
Kanskje var det dette som utløste hans utspill i et intervju med Fox Business onsdag, der han gjentok sine tidligere trusler om å avsette Powell.
Hvis Powell ikke går av når hans periode som leder utløper 15. mai, «må jeg sparke ham», sa presidenten og la til: «Jeg har ønsket å sparke ham, men jeg liker ikke å være kontroversiell». Nei, for hvem skulle tro det?
Administrasjonen hans satte i gang den strafferettslige etterforskningen uten bevis for straffbare forhold knyttet til byggeprosjektet, for å presse Powell til å trekke seg.
En prosess mot sentralbanksjefen vil uunngåelig føre til en juridisk konflikt. Men dommerne vil trolig heve øyenbrynene, særlig siden Powell ikke hadde direkte ansvar for prosjektet.
For øvrig overskrider Trumps nye ballsal i East Wing sine opprinnelige budsjetter. Er det et tegn på presidentens inkompetanse?
Presidenten er riktignok sint fordi Powell ikke har kuttet rentene mer. Men Powell bestemmer ikke rentene alene, så å sparke ham vil ikke nødvendigvis gi presidenten det han ønsker.
Hele 22 avtaler på mer enn 10 milliarder dollar hver ble inngått i løpet av første kvartal i år. Dermed ble den tidligere rekorden på 21 fra siste kvartal i 2015 slått. Erfaringene fra forrige bølge av megadealer tilsier at styrene bør tenke seg nøye om, ellers vil investorene betale prisen på sikt.
Forbundskansler Friedrich Merz sammenligner det ungarske valgresultatet med 1989. Men Viktor Orbán ble både valgt og avsatt, akkurat som i et normalt demokrati. Retorikken fra Merz minner om Midgards befrielse fra Sauron.
Nesten en halv million svensker har åpnet investeringssparkonto (ISK) de siste to årene. En bred folkelig aksjesparing gagner ikke bare den enkelte, men også selskapene og samfunnet som helhet. Dette er blitt Sveriges største folkebevegelse, og den må vernes.
