Krigen mellom USA og Iran preger nå vurderingene til sentralbanker og finansmyndigheter verden over.
Det kommer frem i en rundspørring CNBC har gjort blant mer enn 30 sentralbanksjefer, politikere og beslutningstakere under IMF- og Verdensbank-møtene i Washington denne uken.
Ifølge CNBC trekker kildene særlig frem fem hovedbekymringer: en langvarig krig, økende fare for stagflasjon, energisikkerhet, svakere beslutningsgrunnlag for pengepolitikken og risikoen for at markedene undervurderer de reelle konsekvensene.
Pierre Gramegna, administrerende direktør i European Stability Mechanism, sier til CNBC at krigen allerede har fått merkbare økonomiske konsekvenser.
Han viser til høyere inflasjon og økte drivstoffpriser, og advarer om at usikkerheten allerede påvirker utsiktene for vekst og prisvekst.
Advarer mot stagflasjon
Flere av dem CNBC har snakket med mener konflikten kan gi en kombinasjon av høyere inflasjon og svakere vekst.
Gramegna anslår at inflasjonen kan stige med mer enn 1 prosentpoeng i år dersom konflikten trekker ut og Hormuzstredet forblir blokkert eller delvis blokkert. I et verre scenario kan prisveksten løftes med 2,5 prosentpoeng, noe han mener kan utløse stagflasjon.
Frankrikes sentralbanksjef François Villeroy de Galhau sier til CNBC at beslutningstakere ikke kan basere seg på det mest optimistiske utfallet alene.
– Det er en enestående usikkerhet, sier han.
Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson sier til CNBC at hele omfanget av krisen ennå ikke er kjent.
– Det kan bli ganske ille, sier hun.
Energisikkerhet går igjen som en av de største bekymringene.
Hellas’ finansminister Kyriakos Pierrakakis advarer ifølge CNBC om at verden potensielt kan stå overfor «den største energikrisen i historien». Han viser blant annet til at en betydelig del av verdens gjødsel, svovel, helium og petrokjemiske produkter passerer gjennom Hormuzstredet.
Tåke rundt rentebanen
Flere europeiske sentralbanktopper sier samtidig at krigen gjør det svært vanskelig å si noe sikkert om veien videre for rentene.
Finlands sentralbanksjef Olli Rehn, som også sitter i ESBs styre, sier til CNBC at utsiktene er «svært tåkete», og understreker at Den europeiske sentralbanken ikke har bundet seg til noen bestemt rentebane.
Bundesbank-sjef Joachim Nagel beskriver situasjonen som «svært uklar» og sier ESB derfor må ta en møte-for-møte-vurdering.
Også Slovenias sentralbanksjef Primoz Dolenc sier til CNBC at det foreløpig er vanskelig å fastslå hvilken pengepolitisk respons som blir nødvendig.
Latvias sentralbanksjef Martins Kazaks sier til CNBC at han er overrasket over at finansmarkedene i stor grad har vendt tilbake til nivåene fra før krigen startet, og peker på at de største forstyrrelsene i forsyningskjedene først kan bli synlige nå.
