Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
For 30 år siden var Made in China synonymt med billige husholdningsvarer som hvitevarer og leker. I dag forbindes merkelappen i økende grad med avanserte industriprodukter som elbiler, solcellepaneler og batterier. Beijing har vist evne til å klatre oppover i verdikjeden. Dette er Kina-sjokket, versjon 2.0.
Det skal mot til å vedde mot at Kinas industrielle styrke også vil omfatte neste generasjons teknologi.
Samtidig har resten av verden ennå ikke tatt inn over seg at Kina på mange områder ligger flere år foran sine konkurrenter.
På midten av 1990-tallet sto Kina for rundt 5 prosent av verdens industriproduksjon. I dag kontrollerer landet nærmere 30 prosent.
Dette er bygget på en statlig ledet, langsiktig industripolitikk. Det kinesiske kommunistpartiets tilnærming har basert seg på subsidier og intens konkurranse i strategiske sektorer for å bygge kompetanse langs hele verdikjeden. Som et mål på dette står kinesiske selskaper for minst 70 prosent av verdens produksjonskapasitet innen sentrale grønne teknologier.
Oppfordringene om at Kina bør ombalansere økonomien mot innenlandsk konsum og håndtere anklager om urettferdig handelspraksis er berettigede, ikke minst fordi dette vil styrke landets langsiktige vekst.
Samtidig har beslutningstagere, særlig i Vesten, heller ikke gjort seg selv noen tjenester.
Landenes industrielle strategi har manglet Kinas langsiktige og helhetlige tilnærming. Byråkrati, høye energikostnader, mangel på nøkkelkompetanse og treg infrastrukturutbygging har svekket næringslivet. Forsøk på å utvide handelsforbindelser har vært halvhjertede og har begrenset mulighetene til å bygge skala og økonomisk robusthet.
Og Donald Trumps bruk av tollsatser har forverret situasjonen.
Akademia i USA er ikke kjent for sin evne til selvrefleksjon, men kanskje den politiske kritikken de seneste årene har begynt å få nyttig effekt. En fersk rapport fra Yale University inneholder en overraskende grad av selvransakelse, og våger å gi medhold i det mange kritikere har sagt i årevis.
Den sørafrikanske venstrepopulisten Julius Malema må i fengsel. Han har ropt og sunget «Drep boerne» på valgmøter, og det vekket Donald Trumps oppmerksomhet. Men Malema må i fengsel av en helt annen grunn: brudd på våpenlovgivningen.
Opprustningen av forsvaret er ikke bare nødvendig fra et militært perspektiv, men utgjør også en mulighet for vekst for den svenske økonomien. Men da kreves det at mindre selskaper, både sivile og militære, får bedre vilkår for å vokse.
