Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina og ett år etter at landet satte i gang en massiv opprustning, har Tyskland lagt frem en ny forsvarsstrategi. Nå vil landet bli bærebjelken i Europas konvensjonelle forsvar. Dette er et velkomment comeback for tysk militærmakt.
At dette er det første strategidokumentet av denne typen i Forbundsrepublikkens historie, sier mye om Tysklands tilbakeholdenhet etter andre verdenskrig.
Men nå er den tyske strategien prisverdig klar.
I motsetning til Storbritannia og Frankrike, som fortsatt har ambisjoner om global maktprojeksjon uten å ha de militære og økonomiske midlene til det, er Tysklands strategi skarpt fokusert på trusselen fra Russland.
Berlin ser Moskva forberede seg på konfrontasjon med Nato, samtidig som det allerede fører en kampanje med hybride metoder for å destabilisere og skade europeiske land. Russland ga enda et eksempel denne uken da det forsøkte å stanse leveranser av kasakhisk olje til et tysk raffineri.
På kort sikt vil Bundeswehr fokusere på å gjøre sine eksisterende styrker mer operative – i seg selv en enorm oppgave gitt mangelen på krigsklart utstyr og lave ammunisjonslagre.
En andre fase er å øke antallet profesjonelle soldater fra dagens 185.000 til 260.000 innen 2035, med ytterligere 200.000 aktive reservister.
Gitt sin blodige historie fra 1900-tallet kan fornyet tysk militær styrke gjøre noen av nabolandene urolige. Men de har mindre å frykte fra tysk militarisme enn fra landets tilbakeholdenhet med å bruke de styrkene landet faktisk har.
Man kunne ha håpet at de økonomiske ringvirkningene av krigen i Iran ville fått president Donald Trump til å stanse tollpolitikken, særlig nå som bensinprisene stiger. I stedet trapper han opp. Presidentens budsjettforslag anslår 5,4 billioner dollar i tollinntekter det neste tiåret – en økning på 600 milliarder fra anslaget i fjor høst.
Den tyske befolkningen krymper – og politikken svarer med barnehageplasser og mer fleksibel arbeidstid. Den langsiktige demografiske utviklingen vil ikke bli stoppet av dette. Det ville kreve noe langt vanskeligere: en delvis avskjed med en individualistisk livsstil.
Regjeringen i Stockholm vurderer at krigen i Midtøsten nå får en mer alvorlig innvirkning på svensk økonomi. Det er berettiget å gjøre denne vurderingen. Den samsvarer også bedre med den generelle uroen i den svenske befolkningen.
