Det svenske Small Cap-selskapet Sivers Semiconductors har eksplodert på børs, med en oppgang på rundt 800 prosent på tre måneder. Samtidig hagler advarslene om bobletendenser, skrev Affärsvärlden forrige uke.
Likevel er ikke alle overbevist om at kursrallyet er uten fundament.
«Vi definerer dette som en «crazy one». For oss er det en aksje som kan gi fem til ti ganger pengene i løpet av de neste tre årene,» sa forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive til avisen.
Han pekte på et scenario der selskapet kan bli verdt mellom 50 og 100 milliarder svenske kroner – fra litt over 11 milliarder i dag.
– Vant til å være alene
Overfor Finansavisen utdyper han resonnementet:
– Det er i den øvre delen av utfallsrommet – hvor David Beckham setter ti baller i krysset. Da er vi der.
Sivers-rallyet skjøt fart etter en bølge av oppmerksomhet i sosiale medier, blant annet fra X-profilen Serenity med over 200.000 følgere. Siden har aksjen vært blant de mest omsatte i Europa.
Men bak kursoppgangen ligger en bredere trend, ifølge Wickstrand Iversen.
– Vi er vant til å være alene. Vi har snakket om humanoider og selvkjørende biler i mange år. Nå er vi ikke alene om det lenger, sier han.
Han beskriver strategien som å investere «foran S-kurven».
– Da hadde det vært innmari kjipt om vi ikke var alene noen ganger.
Aksjen er opp fra 3,50 kroner til tett oppunder 40 kroner på noen måneder. DNB Disruptive har selv vært med på oppturen.
– Vi eide litt før emisjonen og kjøpte mer i emisjonen 16. april, til 14,50 svenske kroner, sier Wickstrand Iversen.
– Kobber er ut
Kjernen i caset er ikke nødvendigvis Sivers i seg selv, men hva selskapet leverer inn i.
Teknologigiganter som Microsoft, Nvidia og andre hyperscalere investerer nå tungt i kunstig intelligens og datasentre. Det driver frem et eksplosivt behov for datakapasitet, og ikke minst hvordan data faktisk flyttes.
– Sivers er en del av det hotteste som finnes om dagen: Optikk. Ikke direkte, men gjennom flaskehalser produserer de varer hyperscalerne er avhengige av, sier Wickstrand Iversen.
Et sentralt poeng er et teknologisk skifte i datasentrene.
– Kobber er ut. Optikk er det nye, sier forvalteren.
I dag baseres mye av datakommunikasjonen fortsatt på kobber, men disse løsningene presses av krav til hastighet, strømforbruk og forsinkelse.
– I dag plugger man inn moduler i servere. Da mister man hastighet og får høyere strømforbruk. Ved å få optikken inn på chipen reduserer man både latency, strømbruk og plass, sier han.
Dette er det såkalte CPO-sporet – co-packaged optics – som trekkes frem som neste steg i utviklingen av datasentre.
– Det er den store optikkhistorien, men realistisk er det en 2028-trigger. Sivers ligger ganske langt ned i økosystemet i og med at de er en underleverandør til underleverandørene.
– Vi kaller det «Crazy Ones»
Opprinnelig var det satellitt-delen som fanget interessen.
– De er veldig gode på alt som har med antenner å gjøre. Det er kjernekompetansen – trådløst, laser og det å stille antenner riktig for optimalisering, sier Wickstrand Iversen.
Sivers har utviklet chipper til terminaler på bakken som kommuniserer med satellitter i verdensrommet. Mye av kapitalen går i dag til selve infrastrukturen i rommet. Neste fase kan komme på bakken.
– Nå er man mest opptatt av å bygge ut i verdensrommet. Men verdien av de som lager gode tilganger på bakken kommer til å øke, sier han.
– Det blir et grensesnitt der maskiner møter mennesker.
Sivers er langt fra det eneste selskapet fondet følger innen segmentet. På et ark merket «Grand Hotel», ført med penn, har Wickstrand Iversen notert seg flere lignende aksjer.
Avkastning på ett år
| Aksje | Avkastning i % siste året |
| Applied Optoelectronics | 1182 |
| Electro Optick System Holdings | 719 |
| LPKF Laser & Electronics | 107 |
| LightPath Technologies | 660 |
| Syntec Optics Holdings | 550 |
| Sivers Semiconductor | 940 |
Kursutviklingen illustrerer mulighetene: Flere av aksjene har steget flere hundre prosent det siste året, enkelte over 1.000 prosent.
– Vi kaller det «Crazy Ones». Nettopp fordi vi er innforstått med at det kan gå til null eller til det uendelige i et tre- til femårsperspektiv, sier han.