Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Forholdet mellom Storbritannia og USA er på sitt laveste nivå siden Suez-krisen i 1956. Denne uken er kong Charles III på besøk i USA, offisielt for å markere 250-årsjubileet for landets uavhengighet. Men besøket handler mer om å fornye båndene til USA og amerikanerne enn forholdet til president Donald Trump.
Britiske statsbesøk til USA har fungert som øyeblikk av samhold, ikke bare mellom statsoverhoder, men også mellom landene: Tenk på da kong George VI spiste pølser med president Franklin D. Roosevelt i 1939, eller da dronning Elizabeth II danset med president Gerald Ford.
Statsminister Keir Starmers nei til å støtte den amerikansk-israelske krigen mot Iran har imidlertid fått Trump til å latterliggjøre det britiske militæret og bagatellisere statsministeren.
Et Pentagon-notat skal angivelig ha foreslått å revurdere USAs holdning til Storbritannias krav på Falklandsøyene som gjengjeldelse. Spenningene ulmet allerede etter at Starmer sluttet seg til fordømmelser av presidentens ambisjoner om Grønland.
Til tross for de mulige fallgruvene har kongen rett i å gjennomføre besøket. Selv en utsettelse kunne blitt tolket som respektløs av amerikanere.
Å gå videre med en kongelig reise som inkluderer en tale til begge kamrene i Kongressen og en bankett i Det hvite hus, sender et budskap: Uansett uenighetene om Iran, består forholdet.
Men uansett utfallet av reisen er dette også et tidspunkt for Storbritannia til å begynne å justere sine forbindelser. Til tross for felles historie og kultur med USA, er ikke Storbritannias plass i verden den samme som under storhetstiden til the special relationship.
Karim Khan, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen, ba i 2024 om arrestordre mot Israels ledere. Det skjedde kort tid etter anklager om at han sto bak et seksuelt overgrep. Nå hevder vitner at Qatar lovet å beskytte Khan dersom han gikk til sak mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
På grunn av Iran-krigen vil sosialdemokratene i Tyskland ta opp enda mer gjeld, men denne gangen må forbundskansler Friedrich Merz ikke gi etter. Nettopp denne typen politikk har kastet landet ut i en vedvarende økonomisk depresjon.
Regjeringen gjør klokt i å ikke strø om seg med statlige støtteordninger, men heller verne om insentivene i det svenske arbeidsmarkedet. Samtidig bør finansministeren åpne muligheten for korttidspermittering dersom det skulle bli aktuelt med drivstoffrasjonering.
