– Hvis skipene skal til Midtøsten, vil tankratene stige
Stengingen av Hormuzstredet har hatt en voldsom effekt på tankmarkedet. Når stredet åpner igjen, forventer en shippingekspert at markedet vil stramme seg enda mer til.


– Vi bør forvente et langt strammere stortankmarked når Hormuzstredet åpner, sier Claire Grierson til Kapital.
Grierson har ansvaret for analyse av tankmarkedet hos meglergiganten SSY, og mener en fremtidig åpning av Hormuzstredet vil utspille seg i to faser.
– Det første som vil skje, er at en armada av fangede skip fullastet med olje vil forlate området. Men etter det vil det være lite skip tilgjengelig – de siste månedene har mange skip flyttet seg fra østsiden av Suez til Atlanterhavsbassenget for å dra nytte av etterspørselen der. Hvis skipene skal tilbake til Midtøsten, vil ratene stige samtidig som risikopremiene vil vedvare.
Analysesjefen sier det er rapportert om høyere rater fra Persiabukten etter at fredssamtalene mellom USA og Iran kom i gang, noe hun mener støtter tesen om at tankmarkedet vil stramme seg til når Hormuzstredet en dag åpner.
– Markedet er i limbo
Samtidig understreker Grierson at situasjonen er svært uoversiktlig.
– De som skal booke laster frem i tid, har en nærmest umulig oppgave. Skal man fortsette å fokusere på Atlanterhavsbassenget, eller bør man posisjonere seg for en åpning av Hormuzstredet? Det er umulig å si – markedet er i limbo.
– Hva blir effekten om åpningen drøyer?
– I oljemarkedet ser vi allerede tegn til demand destruction, gjennom sparetiltak og rasjonering av drivstoff, spesielt i Asia. Kina tærer sannsynligvis på lagrene sine. Tall for april viser at Kinas råoljeimport falt med to millioner fat pr. dag, og lagerkjøringene er ned med over én million fat pr. dag. Historisk sett fører lavere etterspørsel etter olje til lavere tankrater. Et relatert spørsmål er om en vedvarende høy oljepris kan bremse den økonomiske veksten; det taler heller ikke for høye rater.
Brennhett i US Gulf
Grierson forteller at etterspørselen etter VLCCer i US Gulf har vært eksepsjonelt høy de siste månedene, og at dette har hatt følger for tankmarkedet.
– For det første har skip forflyttet seg mot Gulfkysten i USA, noe som har skapt en ubalanse i tilgangen på fartøy. Samtidig har oljen som USA har eksportert, i stor grad gått til Asia, og det blir det mange tonnmil av.
Samtidig argumenterer hun for at vi ikke kan ta denne eksporten for gitt.
– Noe av grunnen til at USA har kunnet eksportere så mye, er at de har trukket på de strategiske oljelagrene. Men alle lagre er begrensede, så før eller senere opphører den effekten.
Forventer lagerbygging først i 2027
På kort sikt mener Grierson det er betydelig usikkerhet tilknyttet eksporten fra Midtøsten.
– Det er vanskelig å spå hvor lang tid Midtøsten behøver for å komme tilbake til produksjonsnivåene de var på før krigen. For det første vet vi ikke hvor lang tid de behøver for å få i gang den nedstengte produksjonen, og vi vet heller ikke mye om hvilke skader krigen har forårsaket. Dette vil påvirke både olje- og tankmarkedet.
Siden Hormuzstredet ble stengt, har verdens oljelagre nærmest vært i fritt fall, men Grierson stiller seg tvilende til forventningene om hissig lagerbygging når stredet åpner og mer olje blir tilgjengelig på markedet.
Jeg tror lagerbygging først kommer på agendaen når oljeprisen har falt en del, og sjansen er at dette ikke skjer før i 2027Claire Grierson, SSY
– Jeg tror lagerbygging først kommer på agendaen når oljeprisen har falt en del, og sjansen er at dette ikke skjer før i 2027, skjønt mye avhenger av hvor raskt landene i Midtøsten klarer å øke produksjonen.
– Produkttank blir minst like stramt
De siste månedene har produkttankmarkedet kommet litt i skyggen av det brennhete VLCC-markedet. Grierson forventer imidlertid et minst like godt produkttank- som råoljetankmarked de neste månedene.
– USA eksporterer fortsatt mye oljeprodukter, og denne traden venter vi vil vedvare en god stund. Samtidig har mange LR2-skip gått over til å frakte råolje, og andelen er nå hele 68 prosent, sammenlignet med 50 prosent ved utgangen av 2025. Med andre ord er mange skip trukket ut av produkttankflåten, og de kommer tilbake tidligst om noen måneder.
– Kan levering av nybygg legge press på ratene?
– Ikke de neste månedene. Med tanke på produkttankmarkedet har flere nye skip gått rett inn i råoljetransport, så denne effekten har virket den andre veien – ratene for Aframax-skip har kommet under press fra nye produkttankskip som ønsker en del av kaken.
Nybygg legger press på ratene på sikt
På sikt mener imidlertid Grierson at nybygg kan bli en viktig driver.
I første kvartal i år ble hele 84 VLCCer bestilt, det høyeste nivået siden vi begynte å følge dette i år 2000.Claire Grierson, SSY
– Spesielt i 2024 ble det bestilt mange produkttankskip. Mange av disse er ennå ikke levert, og dette vil legge noe press på produkttankratene utover 2026 og 2027. Når det kommer til råoljesegmentet, venter vi at nybygg vil legge større press på ratene i årene som kommer. I første kvartal i år ble hele 84 VLCCer bestilt, det høyeste nivået siden vi begynte å følge dette i år 2000. Det ble også bestilt mange Suezmax-skip.
– Når blir skipene levert?
– Noen av dem blir ikke levert før om et par år, avslutter analysesjefen.

