Norge er et av få markeder hvor aktive forvaltere historisk faktisk har hatt relativt gode odds for å slå indeks.

Men ikke i år.

Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 20,6 prosent hittil i år. De fleste aktive fond er ikke i nærheten.

Ett fond skiller seg likevel ut.

Danske Invest Norge Vekst er det eneste aktive norske fondet som har slått referanseindeksen så langt i år. Fondet er opp 24 prosent.

– Vi kjøper aldri aksjer fordi de er store i indeks. Vi kjøper fordi vi mener markedet undervurderer hva selskapene er verdt, sier Lars Erik Moen, aksjesjefen som har levert over 15 prosent årlig avkastning i snitt over 23 år.

Sammen med Håkon Hjelstuen og to andre forvalter de fondet fra Danske Banks kontorer i Oslo. På toppen av porteføljen ligger selskaper som Aker, Kongsberg Gruppen og Smartoptics. I år er det særlig Kongsberg Gruppen som har løftet fondet.

– Kjøpte det vi kunne

Da Donald Trump skjelte ut Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus i fjor, ble forvalterne enda tryggere på forsvarscaset sitt.

Da børsen åpnet etter helgen, var det bare en ting å gjøre.

– Vi kjøpte det vi kunne av Kongsberg Gruppen den morgenen. Da skjønte vi at Europa ikke kunne være avhengig av USA på samme måte lenger, sier Moen.

LANG HISTORIKK: Lars Erik Moen har langt fartstid i markedet. Nå får han tilbakeblikk til 90-tallet, men lar seg ikke skremme. Foto: Iván Kverme

– Moderne krigføring handler i stadig større grad om droner, anti-drone-systemer og avansert missilteknologi. Der er Kongsberg Gruppen ekstremt godt posisjonert, skyter Hjelstuen inn.

Nest største bidragsyter til avkastningen er Smartoptics, som lenge har vært en av fondets største posisjoner.

Moen begynte å følge selskapet allerede før børsnoteringen. Han brukte tid på å snakke med distributører og installatører av nettverksutstyr for å forstå hvorfor kundene faktisk valgte Smartoptics fremfor langt større aktører som Cisco.

– Produktene var rimeligere, enklere og svært godt egnet for datasentre. Det var egentlig et veldig godt case allerede før AI-bølgen kom for fullt, sier han.

I år har resten av markedet også fått øynene opp for selskapet. Aksjen er opp nær 92 prosent hittil i år.

Størst av alle posisjonene er likevel Aker, som forvalterne har eid lenge.

All-in på Aker

Ved nyttår sa de til DN at datasentersatsingen Nscale alene kunne stå for en tredjedel av verdiene i Aker.

– Det gjør den i dag, så der traff analysen vår godt. Og samtidig har Nscale gjort ganske mye positivt siden nyttår. Det er en grunn til at vi fortsatt eier aksjen, sier Hjelstuen.

Forvalterne mener markedet også undervurderer hvor langt Aker og Cognite har kommet innen industriell AI.

– Mange tenker fortsatt på AI som en chatbot eller et søkeverktøy. Men det virkelig store potensialet ligger i industrialisering av AI, sier Moen.

Han trekker frem samarbeidet med Aker BP som et eksempel. Der brukes enorme mengder historiske bore- og driftsrapporter fra norsk sokkel til å bygge datasystemer og analyseverktøy.

– Det er et eksempel på områder der Cognite ligger veldig langt fremme, sier han.

Målet er å forbedre beslutningssystemene i industrien og øke treffsikkerheten i nye prosjekter.

– Det er der de store verdiene kommer til å bli skapt, sier Moen.

1998 eller 1999?

Tre av de fire forvalterne har ingeniørbakgrunn. Det mener de selv har vært en fordel i dagens marked.

– Vi er nok mer teknologisk interesserte enn mange andre forvaltermiljøer, sier Hjelstuen.

Moen mener at det mest interessante akkurat nå er hvor sterkt markedet fortsatt er.

Likevel er det foreløpig bare én sektor fondet faktisk har tatt gevinst i: Shipping. Ellers har de holdt fast på vinnerne.

– Hadde vi ikke hatt problemene rundt Hormuzstredet, tror jeg egentlig markedet ville vært enda høyere, i hvert fall globalt, sier han.

– Vi sitter fortsatt tungt i de fleste posisjonene. Det sier jo litt om hvor positive vi fortsatt er til videre utvikling i selskapene vi eier, sier Hjelstuen.

Moen trekker paralleller til slutten av 1990-tallet.

– På 90-tallet var man egentlig på vei inn i en lavere vekstfase. Men så kom hele investeringsbølgen rundt internett, fiber og telekom. Man gravde opp gater over hele verden og bygde enorme mengder infrastruktur, sier han.

Det samme mener han nå skjer med AI.

– Nå bygges datasentre, kraftinfrastruktur og AI-systemer i et voldsomt tempo. Det holder aktiviteten og pengestrømmene oppe i markedet, sier Moen.

– Så lenge pengene flyter inn i markedet, holder det seg oppe.

Samtidig understreker han at det fortsatt er umulig å vite hvor langt utviklingen faktisk kan gå.

– Vi vet jo ikke hvor bra dette kan bli. AI kommer til å gjøre verden mer produktiv. Spørsmålet er bare hvor mye mer produktiv, og hvor mye penger selskapene faktisk kommer til å tjene på det til slutt, sier han.

Han mener det er nettopp derfor slike perioder ofte ender med bobletendenser.

– Internett forandret verden. AI kommer også til å gjøre det. Problemet er bare at slike teknologiske revolusjoner nesten alltid ender med at optimismen blir for høy på et tidspunkt.

Spørsmålet er bare hvor langt i syklusen man er.

– Vi vet egentlig ikke om vi er i 1998 eller 1999 ennå, sier Moen.