Tidenes prishopp i forsikring:– Utnytter klimaargumentet
Prisveksten på forsikringer er skyhøy, og lønnsomheten skyter i været. Nå trekkes forsikring inn i rente- og inflasjonsdebatten.


Glem matvarer og diesel. Det som virkelig stikker fra i inflasjonen er forsikringspremier. I hele vår har prisveksten på husholdningenes forsikringer ligget på 16,6 prosent. Det er mer enn dobbelt så mye som noen av de andre gruppene i konsumprisindeksen.
– Media har hele tiden søkelyset på mat-, energi- og boligprisene. Forsikringspremiene betyr også mye for folks lommebøker, og de bidrar til at vi har høyere prisvekst enn vi bør ha, noe som også gir høyere rente enn vi bør ha, mener Bernt G. Apeland, adm. direktør i Virke.
Nå slår den voldsomme premieøkningen kraftig ut i skadeforsikringsselskapenes resultater.
I første kvartal 2025 hadde skadeforsikringsselskapene 30 milliarder kroner i premieinntekter og et resultat av ordinær virksomhet på 1,6 milliarder kroner.
– For svak konkurranse
Ett år senere er premieinntektene opp 12,2 prosent, mens resultatet er opp 116 prosent.
– For svak konkurranse i forsikringsmarkedet gir rom for høyere priser, høye utbytter og høye topplønninger – uten tilsvarende bedre tjenester, skriver sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO i en epost til Finansavisen.
– Når premieinntektene øker og resultatene samtidig er sterke, er det legitimt å spørre om konkurransen er for svak. Hvis produktivitetsgevinstene i bransjen ikke slår ut i lavere pris eller bedre vilkår, men i høyere marginer, har vi et konkurranseproblem — ikke et forbrukerproblem.
Ifølge Finansmarkedsmeldingen har de fire største skadeforsikringsaktørene økt sin markedsandel, og kontrollerer nå mer enn to tredjedeler av markedet.
Tosifret lenge
Dette er ikke et blaff. Veksten i skadeforsikringsselskapers premieinntekter har i gjennomsnitt vært 11,4 prosent siden starten av 2024.
I samme periode har veksten i utbetalte erstatninger vært på 7,3 prosent.
Etter et omtrent ett år med negativ utvikling i resultatene, kom dermed den store kompensasjonen i første kvartal 2026, hvor altså resultatene økte med 116 prosent fra samme kvartal året før.
Skryter av høy prisvekst
«Sterk vekst i premieinntekter drevet av fortsatt kundevekst og prisøkninger», er en overskrift i Storebrands kvartalsrapport.
«Resultatet er betydelig bedre enn tilsvarende periode i fjor. Gjennom 2025 ble det iverksatt kraftige prisøkninger for å møte økte erstatningskostnader», utdyper rapporten.
Men selskapet opplyser likevel at premieinntektene økte med 25 prosent, mens utbetalte erstatninger sank med 0,5 prosent.
Dette står i grell kontrast til bedriftsmarkedet, som har gått klart i minus både i fjor og så langt i år.
Gjensidige opplyser om «robust revenue growth and significant margin improvement» og et resultat som er opp 20 prosent fra samme kvartal i fjor. Videre skrytes det av 16,8 prosent inntektsvekst fra privatmarkedet i Norge.
Slik situasjonen også er for Storebrand, er tallene for personmarkedet skyhøyt over de tilsvarende tallene for bedriftskundene. Inntektsveksten fra bedriftene er på mer 6,0 prosent for Gjensidige.
– Utnytter klimanarrativet
Apeland viser til dyrere reparasjoner og klimaendringer og ekstremvær som en forklaring.
– Vi forstår at det gir grunnlag for økte premier. Men premieøkningene er vesentlig høyere enn erstatningsutbetalingene, slår Apeland fast.
– Det kan tyde på at forsikringsselskapene utnytter narrativet om konsekvenser av klimaendringer og at ting er blitt dyrere å reparere til å øke prisen til kundene mer enn det er grunnlag for.
Sverige, som ligger i samme klimasone og har omtrent samme bilpark, har en årsvekst for boligforsikringer på 1,3 prosent, mens bilforsikringer steg 5,8 prosent det siste året.
Apeland tror premieøkningene har gått under radaren.
– Media har hele tiden søkelyset på mat-, energi- og boligprisene. Forsikringspremiene betyr også mye for folks lommebøker, og de bidrar til at vi har høyere prisvekst enn vi bør ha, noe som også gir høyere rente enn vi bør ha, understreker Apeland.
– Etterslep
Finans Norge understreker at SSBs samletall inkluderer også skipsforsikring, og dermed kan vise et annet bilde enn for det norske skadeforsikringsmarkedet isolert.
Ifølge Finans Norge reflekterer forsikringsprisene «i stor grad» kostnadsveksten, særlig innen bygg, reparasjoner og bilder.
Budskapet er mye av det samme fra Gjensidige:
– Vi har full forståelse for oppmerksomhet om prisveksten, enten det gjelder forsikring eller andre ting. Det har vært store prisøkninger, men de varierer også veldig ut fra flere kriterier og fra kunde til kunde, sier kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i Gjensidige, og viser til høy vekst i byggekostnader, lønninger, verksteder og annet.
– Hverken byggematerialer, lønninger enn regningene privatpersoner møter på verkstedene er i nærheten av prisveksten på forsikringer. Hvorfor blir summen av komponenter med moderat prisvekst til en høy prisvekst på forsikringer?
– Vi må se på de prisene vi møter. Det har vært ekstraordinær prisstigning på biler og skyhøye kostnader for bilreparasjoner. Når det også har vært flere skader, blir det dyrere, sier Rysstad.
– Klima
– Det har også skjedd mye på klimafronten. Vi har akkurat lagt bak oss et ekstraordinært kvartal uten store naturskader, og det slår ut i resultatene i første kvartal, men dette går i bølger.
– Også Sverige har klimautfordringer og dyrere biler. Hvordan kan man forklare en prisvekst på forsikring på 16,6 prosent i Norge, mot under 5 prosent i Sverige?
– Vi må se på våre tall og vår utvikling. Jeg tror rundt 30 prosent årlig flytter minst en forsikring, og det er hard konkurranse. Hadde det vært noe galt med våre tilbud eller priser, så hadde det forsvunnet mange kunder.

