Frykten for et russisk angrep på europeisk jord er ikke ny, men har blitt mer presserende etter den siste tids utvikling, ifølge Wall Street Journal.
Det skjer etter at fronten i Ukraina blir stadig mer fastlåst og europeiske ledere frykter nå at Putin vil prøve å endre krigsteateret, ved å utvide krigssonen til Nato-land i Europa.
Truer Baltikum
I løpet av de siste ukene har Vladimir Putin og Russland gitt stadig mer aggressive uttalelser om de baltiske statene. Blant annet har Russland truet med å bombe det som omtales som «beslutningssentre» i Latvia, etter at Russland anklaget landet for å huse ukrainske droneoperatører.
Tidligere har Russland anklaget åtte europeiske land for å bidra til Ukrainas droneproduksjon, og truet med «uforutsigbare konsekvenser» og «skarp eskalering» dersom den militære assistansen til Ukraina ikke opphører.
Flere sikkerhetstopper i Europa frykter at Russland vil teste samholdet i Nato ved å angripe de baltiske statene og de svenske og danske øyene i Østersjøen.
– Sikkerheten i Europa har forverret seg i løpet av de siste 24 månedene, og vi ser en større tilbøyelighet fra russisk side om å ta større operasjonell risiko, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson til WSJ.
Ved utgangen av 2025 prøvde russiske hackere å slå ut hele strømnettet i Polen.
USAs krig svekker Europa
Historisk har Natos fremste våpen overfor Russland vært å avskrekke landet fra å foreta seg militære operasjoner mot alliansen. Etter Trump begynte å flørte med tanken om å trekke seg ut av Nato, samt at han har trukket tropper ut av Europa, frykter ikke-navngitte europeiske ledere at styrken bak avskrekkingen har avtatt.
De frykter at Russland vil se en mulighet åpne seg etter at oljeprissjokket etter Iran-krigen kan både bedre et vaklende statsbudsjett, i tillegg til å skape politisk uro i Europa, hvor Russland-vennlige partier på ytre høyre kan få makt. Blant annet skal Frankrike avholde presidentvalg neste år, hvor ytre høyre-kandidaten Jordan Bardella er favoritt til å vinne, ifølge en meningsmåling publisert på tirsdag, skriver Politico.
Frem til nå har sikkerhetseksperter spekulert i at Putin og Russland kan være klar for en militær konflikt med Nato innen utgangen av tiåret. Nå fremskyndes tidslinjen etter at Russland for tiden går på store militære tap i Ukraina, hvor det mister flere soldater enn det rekrutterer. En fortsettelse av Ukraina-krigen i sin nåværende form vil ikke være bærekraftig uten at det foretas en ny tvunget mobilisering
«Dersom du kun mobiliserer for denne krigen, sender du et signal om at du ikke vinner krigen», sier nestleder i EU-kommisjonen, Kaja Kallas til WSJ.
«Det kommer et punkt hvor de må eskalere for å rettferdiggjøre mobiliseringen. Det er et veldig farlig punkt. Ingen ser inn i hodet til Putin, men dette kan være regnestykket bak neste steg», sier Kallas.
Nato underlegne på droner
Direktør for Estlands utenlandsetterretning, Kaupo Rosin, mener en russisk mobilisering absolutt er teknisk gjennomførbart, men at det vil øke de interne problemene og presset.
«Det kan lede dem i flere interessante retninger. Det vil være en risikabel beslutning for Putin», sier Kaupo Rosin, direktør for Estlands utenlandsetterretning.
Den erfarne tyske parlamentarikeren Norbert Röttgen bemerker at Putin er kjent for å ta stor risiko.
I løpet av Ukraina-krigen har begge landene gjort store fremskritt innen dronekrigføring, hvor det som tidligere var en frontlinje, nå kalles en stor «dødssone» hvor tropper raskt oppdages og drepes.
I nylige krigssimulasjoner mellom Nato og Ukrainske droneteam, utslettet ukrainerne raskt langt større enheter av Nato-styrker. Flere frykter at Russland sitter på samme kunnskaper og droneteknologi som Ukraina, og at de vil klare seg langt bedre mot Nato-styrker enn mot ukrainske styrker, skriver WSJ.
