Slapp av, det er helt naturlig, du er ikke alene og det finnes alltids noen å snakke med. En børsekspert vil kunne hjelpe deg.

Oslo Børs har doblet seg på fem år, med en årlig avkastning på rundt 15 prosent, noe som er langt over det historiske snittet.

– Når det i tillegg er seks år siden forrige ordentlige nedtur, skal man være passe fri for følelser for ikke å tenke på fallhøyden, sier Nordnets Roger Berntsen.

Se på sentimentet

DNB Carnegies aksjestrateg Paul Harper trekker frem tre signaler som investorer bør følge med på:

Nøkkeltallet Pris/bok har vært treffsikker når det gjelder Oslo Børs. Dersom du hadde fulgt regelen om å ta gevinst når pris/bok er over 2,4, ville du ha truffet veldig godt på børsens toppnoteringer. På den annen side har det vært god butikk å kjøpe når pris/bok er godt under 1,5.

– Den har truffet mistenkelig bra historisk, så vi må regne med at det også er noen tilfeldigheter med i bildet her, sier Harper.

Dette nøkkeltallet var 2,4 i starten av april, men er siden kommet litt ned til 2,3.

– Det kan jo selvsagt vise seg at 7. april var toppen for Oslo Børs. Da har den igjen truffet klokkerent.

Pris/bok var for øvrig på disse nivåene i 2000 og var en god indikator på børstoppen under dotcom-boblen. Men den gangen var Oslo Børs sammensatt på en helt annen måte. Telenor og Equinor var ennå ikke børsnotert.

– Derfor må det være en del tilfeldigheter inne i bildet, sier Harper.

Skal det komme et større børsfall, må det også først komme en innstramming i likviditeten for verdens investorer. Og det skjer gjerne gjennom en renteoppgang.

Vinden har helt klart snudd, fra forventninger om store rentenedsettelser til at det i dag kan komme nye rentehevinger både i USA og Norge.

– Men jeg synes fortsatt det er langt igjen til at renteøkningene skal kunne påvirke likviditeten i aksjemarkedet. På slutten av 1990-tallet var det en serie med renteøkninger fra Fed, fra 4,75 til 6,5 prosent, og de traff mye hardere. Fed-renten er nå 3,6 prosent, og renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid er rundt 4,5 prosent, noe som egentlig ikke er veldig høyt i et historisk perspektiv. Vi tror den må nærmere 5 prosent før det blir en trussel for markedet, sier Harper.

Den tredje faktoren han forventer å se i forbindelse med en større korreksjon, er endringer i sentimentet. Mer spesifikt tegn på en eufori som nærmer seg slutten.

Her pleier Harper å følge med på sentimentundersøkelsen fra American Association of Individual Investors (AAII).

I januar 2000 oppga 70 prosent av de spurte at de var bullish. I perioder med mye optimisme blant investorer kan tallet ligge mellom 40 og 60 prosent. I dag oppgir bare 35 prosent av de spurte at de er bullish.

– Denne har jeg fulgt i veldig mange år. Det er en ukentlig statistikk som viser forskjellen mellom hvor mange investorer som er bullish og hvor mange som er bearish. Den gir ingen signaler om at store skifter er rett rundt hjørnet, sier Harper.

– En annen krysspeiling er den gjennomsnittlige kontantandelen i investorenes porteføljer, og den er lavere enn normalt, noe som kan indikere at posisjoneringen er mer fremoverlent enn sentimentet tilsier.

Det spesielle den siste tiden er at deler av markedet har steget veldig mye.

– For eksempel har den globale halvlederindeksen steget 150 prosent det siste året. Det er nok eufori i visse segmenter, men det er ikke eufori i det brede markedet. Det gjør at det er vanskelig å komme med en klar konklusjon, avslutter Harper.

Gode sommerråd

Nordnets trofaste analytiker Roger Berntsen mener det er naturlig at folk kan kjenne på litt høydeskrekk. Men i stedet for å gjette blindt på når neste korreksjon kommer, mener han vi bør starte med å skrelle vekk støyen.

Det er to krefter som styrer markedet, forklarer Berntsen: Den ene er kapital (likviditet), den andre er psykologi (risikovilje).

Hvis man har høydeskrekk akkurat nå, er det spesielt to barometre man bør følge med på inn mot sommeren.

Det første er det psykologiske barometeret: fryktindeksen (VIX). VIX-indeksen måler forventet uro i markedet.

– Akkurat nå ligger den rundt 16,7, noe som forteller oss at det er en utbredt ro og moderat optimisme blant investorene. Det er ingen akutt panikk, men heller ingen ekstrem eufori, sier Berntsen.

Så hva bør du følge med på i sommer?

– Hvis VIX plutselig skyter oppover, er det et tegn på at investorenes risikovilje er i ferd med å fordufte. Det er ofte det første signalet om en korreksjon, forklarer Berntsen.

Det andre barometeret man bør følge med på, er det fundamentale barometeret: rentekurven.

– Rentekurven reflekterer prisen på kapital. Den tidligere «inversjonen» – der de korte rentene var høyere enn de lange – har opphørt. I dag er den lange USA-renten høyere enn den korte, noe som betyr at rentekurven har normalisert seg. Kapitalen har blitt dyrere for alle, men kurven sender ikke lenger et akutt varsel om en umiddelbar resesjon, forklarer Berntsen.

Også her er det ting man kan følge med på i sommer:

– Følg med på om de lange rentene fortsetter å bite seg fast på høye nivåer. Det betyr at selskaper med mye gjeld vil oppleve et vedvarende marginpress.

Berntsen mener vi også må ta med oss det store paradokset når det kommer til bull- og bear-markeder. Pendelen vil alltid svinge mellom frykt og grådighet.

– Den største risikoen oppstår paradoksalt nok når investorer flest føler seg trygge og mener at risikoen er borte. Etter fem sterke år har markedet i praksis «lånt» litt av den fremtidige avkastningen på forskudd.

– Konklusjonen er ikke at man skal få panikk og løpe ut av markedet, men at det er tid for edruelighet.

Berntsen serverer like godt tre konkrete råd til investorer med litt høydeskrekk foran sommeren:

– Hvis du har høydeskrekk, kurerer du den ikke ved å selge alt, men ved å navigere smartere.

Berntsen serverer tre gode råd:

Søk ly i kvalitet: Solide kvalitetsselskaper med sterk kontantstrøm og robuste balanser tåler dagens rentenivå bedre enn høyt belånte vekstselskaper.

Krev en sikkerhetsmargin: Ikke betal i dyre dommer for luftige vekstambisjoner langt frem i tid. Vær streng på prisingen.

Hold på litt tørt krutt: Å ha en fornuftig andel kontanter (likviditet) sørger for at du har kjøpekraft den dagen pendelen uunngåelig svinger tilbake mot frykt.

– Kort sagt: Pust med magen i sommer, fokuser på kvalitet, og aksepter at de neste fem årene på børsen sannsynligvis vil kreve mer tålmodighet enn de fem foregående.

Inflasjon og renter

Analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities starter med å minne om klassikeren: Det er når den siste pessimisten er blitt optimist, at vi bør være på vakt.

Utover det vi kan lære av selskapslivet, mener han vi nå bør rette blikket mot inflasjon og renter, to forhold som henger tett sammen.

Først inflasjonsutviklingen:

– Det første jeg vil fremheve, er situasjonen i Hormuzstredet og påvirkningen den vil ha på inflasjonen fremover. Det virker som markedene priser inn at Hormuzstredet blir gjenåpnet relativt raskt, og at råvaremarkedene som har vært påvirket, raskt vil returnere til normalen. Det kan være for optimistisk. Selv om Hormuzstredet skulle åpne i morgen, kan det ta én til to måneder før båtene når sine destinasjoner, og ringvirkningene av tomme lagre, knapphet og prisvekst kan presse inflasjonen høyere enn markedene per i dag har tatt høyde for. Derfor: Følg med på inflasjonen og inflasjonsindikatorene! oppfordrer Slyngstadli.

Om Hormuz-situasjonen skulle løses og det umiddelbart blir fred og fordragelighet i verdensøkonomien, kan det være en særnorsk nedside dersom oljeprisen og andre råvarepriser skulle falle betydelig.

– Da kan børsen fort falle 15–20 prosent, mens internasjonale markeder er upåvirket, sier han.

Neste stopp er rentemarkedet:

– Inflasjonsutviklingen kan også påvirke rentemarkedet. Allerede nå ser vi at de lange statsrentene i USA, Storbritannia, Japan og Frankrike har steget til nivåer vi ikke har sett på 15 til 25 år. Disse landene kjører fortsatt store underskudd og har høy statsgjeld. «Kjøperstreik» blant obligasjonsinvestorene og enda høyere renter kan bane vei for en statsfinansiell krise. Rentene i Storbritannia, Japan, Frankrike og USA må følges med på! oppfordrer Slyngstadli.

Hodeløse penger

Analysesjefen oppfordrer også til å følge med på pengene som ligger i indeksfond, en type forvaltning som har fått navnet «The Giant Mindless Robot». Det forvaltes nå mer kapital passivt – i indeksfond og lignende – enn aktivt.

– Passive investeringer er egentlig en momentumstrategi, og når momentumet snur, kan bevegelsene bli store og brutale. USA og de amerikanske superaksjene har fungert aller best i minst 15 år, men de siste 18 månedene har både USA og «Magnificent 7»-aksjene underprestert. Verden og amerikanerne har aldri hatt større allokering mot amerikanske aksjer, og de har heller aldri vært dyrere. Aksjemarkedet utgjør over 230 prosent av BNP (Warren Buffett-indikatoren), en soleklar rekord og 70 prosentpoeng over dotcom-toppen. En «gamma»-effekt i det amerikanske aksjemarkedet, utløst av eksterne hendelser eller investorers reallokering mot renter, aksjer i andre land eller sektorer, kan gi store utslag, advarer Slyngstadli.

Han minner om at vi også har hatt betydelig finansiell innovasjon i USA. Mange investorer har to og tre ganger gearing mot teknologiaksjer.

– Gearingen hos amerikanske investorer har aldri vært høyere.

At fri kontantstrøm tørker inn hos «superaksjene» i USA og erstattes av ekstreme investeringer i svært dyre halvledere og datasentre, kan også være et tegn på at markedet er i endring.

– Samtidig tok markedet og Metas aksjekurs nedskrivningen på 80 milliarder dollar på Metaverse på strak arm, så foreløpig er investorene ikke videre bekymret, forklarer Slyngstadli.

Ikke nok aksjer i verden

Bernt Berg-Nielsen er forvalter i aksjefondet Stolt Explorer sammen med Jarle Birkeland. Han kan avsløre at det er ett mønster han følger med argusøyne.

– Tilbudssiden!

Ikke tilbudet av stål, gull, energi eller penger. Men rett og slett tilbudet av aksjer i verden.

Tenk på det som iskrem på 17. mai. Issalget avgjøres av været, men også av tilbudet av is. Hvor mye is er tilgjengelig?

– Med tilbudssiden mener jeg netto tilgjengelig antall aksjer på aggregert nivå, forklarer Berg-Nielsen.

I årene etter den grønne boblen i 2021 har nemlig utviklingen vært motsatt av det mange av oss ville anse som naturlig. I USA, Japan, Sør-Korea og Norge har mange selskaper vist kapitaldisiplin gjennom økte tilbakekjøp og sletting av egne aksjer.

– Mange har advart om bobler i to til tre år. Det må ha vært slitsomt å være permabjørn de seneste årene.

Oppgangen har nemlig vært inntjeningsdrevet, samtidig som det er blitt færre hender å fordele overskuddet på.

– Fortjeneste pr. aksje (EPS) har gått opp både på grunn av topplinjevekst og marginforbedring. Samtidig er det blitt færre aksjer å dele nettoresultatet på. Antall utestående aksjer i USA har faktisk falt på grunn av tilbakekjøp de siste fire årene.

Dette står i sterk kontrast til dotcom-boblen. Da var det nemlig en dramatisk økning i nyutstedelser.

Noteringsboomen

Hva skjer da hvis verden står foran tre gigantiske børsnoteringer? Vil de passere tidligere noteringsrekorder? Det er nemlig forventet at både SpaceX, OpenAI og Anthropic skal på børs.

Dette finnes det tall på, forteller Berg-Nielsen. De tre omtalte noteringene kan beløpe seg til børsverdier på 3,7 billion dollar. Det er litt høyere enn summen av alle noteringer under dotcom-boblen, som var på 3 billion dollar.

Men det er ikke i nærheten av summen av samtlige børsnoteringer i USA fra 1946 til 1994, som var på litt under 8 billioner dollar.

– Hvis SpaceX, Anthropic og OpenAI til sammen blir verdsatt til 4 billioner dollar i markedsverdi, tilsvarer det en utvidelse på knappe 6 prosent sammenlignet med den totale størrelsen på det amerikanske aksjemarkedet.

Berg-Nielsen låner ord fra Churchill: «Now, this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»

– Poenget er at disse enorme IPO-ene som kommer, ikke markerer slutten, men en overgang – en naturlig utvikling etter hvert som bullmarkedet modnes og en fase nå er over.

Berg-Nielsen drar frem nok en graf. Det finnes nemlig historikk på hvor lang tid det går fra gigantiske børsnoteringer til nedturen kommer.

– Lunta er lang. Grunnen til det er at noteringer har lockup-perioder. I SpaceX er den for eksempel 180 dager for vanlige aksjonærer og 366 dager for Elon.

Men sant skal sies: Børsnoteringer er ofte starten på slutten for bullmarkeder. Tolv måneder etter slike store begivenheter er avkastningen fra S&P 500 fortsatt positiv. Men deretter faller den dramatisk.

Blir det trippel børsnotering, kan man altså klokke inn en kraftig nedtur – men først om ett år!