EU vurderer å midlertidig fryse pristaket på russisk olje, ifølge Bloomberg.

Bakgrunnen er den kraftige oppgangen i oljeprisen etter krigen i Midtøsten og den effektive stengingen av Hormuzstredet. Det har skapt et dilemma for EUs dynamiske pristak på russisk olje.

Kan øke til 65 dollar

Ordningen ble innført i fjor. Den innebærer at taket automatisk skal justeres hver sjette måned, slik at det ligger 15 prosent under gjennomsnittsprisen for russisk olje.

Dagens pristak er på 44,10 dollar fatet. Det skal etter planen vurderes på nytt i juli.

Ifølge Bloomberg vil dagens markedspriser trolig løfte pristaket til minst 65 dollar fatet dersom mekanismen får virke som normalt. Det vil være over det tidligere G7-nivået på 60 dollar fatet.

EU vurderer derfor å holde pristaket uendret. Et annet alternativ er å stanse automatiske økninger ut året. Det diskuteres også å sette en øvre grense på 60 dollar fatet, skriver nyhetsbyrået.

Pristaket forbyr europeiske selskaper å tilby blant annet forsikring og transport knyttet til russisk olje som selges over terskelen.

Ny sanksjonspakke

Grepet kan bli en del av EUs neste sanksjonspakke mot Russland, den 21. siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. EU tar sikte på å legge frem pakken formelt i begynnelsen av juni, ifølge Bloomberg.

I den nye pakken vurderes også tiltak mot flere banker, oljehandlere, raffinerier og kryptoaktører i tredjeland som EU mener hjelper Moskva med å omgå sanksjonene.

EU diskuterer dessuten sanksjoner mot rundt 20 nye tankskip i Russlands skyggeflåte. På sikt kan regimet også utvides til skip som frakter LNG, for å hindre Russland i å bygge opp en tilsvarende flåte for gass.

Kan ramme flere selskaper

EU vurderer også handelsrestriksjoner på kritiske mineraler, metaller og malm som brukes i russisk luftfart og droneproduksjon.

I tillegg diskuteres eksportkontroll mot rundt 24 selskaper, blant annet i Kina, India, Tyrkia og Sentral-Asia. Selskapene skal ifølge Bloomberg ha levert varer til Russland som omfattes av restriksjoner.

Sanksjonene krever enstemmig støtte fra alle EUs medlemsland før de kan vedtas.