Hvis du synes amerikanske teknologigiganter allerede er for dominerende i aksjemarkedet, har vi dårlige nyheter: Det kommer mer. SpaceX, OpenAI og Anthropic planlegger børsnotering i år. Sammen kan de hente inn 180–240 milliarder dollar, mer enn fire ganger hele det amerikanske IPO-markedet i første kvartal.

Det største selskapet som skal på børs, blir SpaceX, som nå egentlig består av tre selskaper. Elon Musk fusjonerte først X (Twitter) inn i xAI, deretter xAI inn i SpaceX sammen med Starlink. Ifølge prospektet blir SpaceX den største børsnoteringen i historien med god margin, til tross for at kapitalinnhentingen på 75 milliarder dollar er under fem prosent av selskapets estimerte markedsverdi.

Tre selskaper i ett

SpaceX består i praksis av tre svært ulike virksomheter: satellittinternett (Starlink), rakettvirksomheten og AI (xAI).

Starlink: Satellittinternett er pengemaskinen i SpaceX og leverte 11,4 milliarder dollar i omsetning og 4,4 milliarder dollar i driftsresultat i 2025. Målet er én milliard abonnenter over de neste 15 årene.

Rakettvirksomheten: Falcon-rakettene omsatte for 4,1 milliarder dollar i 2025, mens driftsresultatet var minus 0,7 milliarder. Falcon 9 frakter nær 90 prosent av alle kommersielle oppskytninger til bane rundt jorden. Den neste generasjonen, Starship, er forsinket.

xAI: Musk fusjonerte sitt AI-selskap xAI inn i SpaceX i januar 2026, og dette er et pengesluk. Segmentet omsatte for 3,2 milliarder dollar, men tapte 6,4 milliarder dollar på driften. Hele 12,7 milliarder dollar av SpaceX’ samlede investeringer gikk til AI-infrastruktur i fjor.

Til tross for at Starlink leverer solide resultater, taper SpaceX penger regnskapsmessig fordi enorme avskrivninger på satellitter og AI-infrastruktur spiser opp overskuddet. Det kan virke som xAI skusler vekk alt det Starlink bringer inn.

Lager hakker og spader

Prospektet (S-1) viser at det SpaceX virkelig bringer til torgs, er infrastruktur. De lager raketter, satellittinternett og datasentre i verdensrommet. SpaceX ser ut til å posisjonere seg som en leverandør av AI-infrastruktur heller enn å fortsette kampen om å lage AI-modeller. Sagt med andre ord: De lager hakker og spader, men graver ikke selv etter gull.

Selskapets inntekter skal inntil videre komme fra Tellus, men det kan virke som Musk og verdsettelsen av SpaceX har forlatt jordens tyngdekraft. Med rapporterte inntekter på 18,67 milliarder dollar prises SpaceX til rundt 95 ganger omsetningen, noe som er skyhøyt sammenlignet med for eksempel Taiwan Semiconductor, verdens dominerende brikkefabrikk. Hvis SpaceX er en infrastrukturleverandør, blir multippelen vanskelig å forsvare uten en betydelig «Muskverse»-premie.

Mot hurtig inkludering i indeks

SpaceX-børsnoteringen er strukturert som en kapitalutvidelse på 75 milliarder dollar. Men også etter emisjonen vil ytterligere aksjer bli tilgjengelige for markedet, regulert gjennom en interessant lock-up-struktur som bestemmer når innsidere får lov til å selge sine aksjer. 

Det er vanlig ved børsnoteringer å ha 180 dagers lock-up. SpaceX har valgt en trappestruktur: Allerede etter første kvartalsrapport kan innsidere selge 20 prosent av sine aksjer. Hvis kursen handles 30 prosent over børsnoteringskurs, kan ytterligere 10 prosent selges.

Nasdaq innførte nylig «fast entry»-regler, delvis for å vinne SpaceX-listingen over rivalen NYSE. SpaceX kan dermed inkluderes i Nasdaq 100 etter bare 15 dager. I tillegg ligger det an til at SpaceX får en vekt i Nasdaq 100 som er tre ganger høyere enn det fri flyt skulle tilsi. MSCI har også «fast entry»-regler for veldig store selskaper, men baserer indeksvekt på fri flyt, i motsetning til Nasdaq. Fond som eksakt replikerer indeksen, må kjøpe til markedspris, uansett hva den er.

Kombinasjonen av kort lock-up og rask indeksinklusjon fungerer som en overføringsmekanisme. Tidlige investorer sitter på over 1.000 milliarder dollar i urealisert gevinst. Når lock-up utløper stegvis over 180 dager, øker antall aksjer i markedet, indeksvekten vil stige, og indeksfond vil da kjøpe mer.

Hvorfor nå?

En teori er at Musk har valgt å børsnotere nå for å komme sin rival Sam Altman i forkjøpet og trekke kapital ut av markedet for AI-børsnoteringer. 

Timingen kan imidlertid også handle om noe annet: Alle tre selskapene kan være på toppen av akselerasjonskurven. Den eksplosive veksten i AI-segmentet, særlig hos Anthropic, vil kunne avta dersom bedrifter begynner å sette spørsmålstegn ved hva de får igjen for AI-kostnadene. Hvis det stemmer, kan det være logisk å gå på børs nå, mens historien om eksponentiell vekst fortsatt kan fortelles med troverdighet.

Det finnes også en enklere forklaring: SpaceX, Anthropic og OpenAI har enorme investeringsutgifter, og ambisjonene om datasentre i verdensrommet vil kreve enda mer. Privatmarkedet har sine grenser. En børsnotering kan gi tilgang til løpende kapitalinnhenting i en større skala enn private markeder kan tilby.

Hva må lykkes?

SpaceX prises til en verdsettelse som forutsetter at nesten alt går riktig, noe som vil være ekstremt krevende gitt ambisjonsnivået. Starship må fungere, Starlink må vokse mot én milliard abonnenter, og datasentre i verdensrommet må vise seg kommersielt levedyktige. SpaceX hevder at 93 prosent av deres adresserbare marked på 28.500 milliarder dollar er AI-relatert, mesteparten via rombasert infrastruktur.

For å forsvare en verdsettelse på 1.750 milliarder dollar må datasentrene i verdensrommet levere. Uten dem blir SpaceX et godt satellittselskap med en dyr AI-lab på slep.

Hvordan påvirker det indeksfond i Norge?

De fleste norske forvaltere av indeksfond bruker MSCI-indekser, ikke Nasdaq. Dersom selskapet hadde kommet inn i MSCI All Countries-indeksen med vekt basert på fri flyt, ville selskapet fått en vekt på under ti basispunkter. Dette er ikke nok til å påvirke avkastningen i noen særlig grad, selv om denne vekten vil øke når innsidere får selge aksjer.

Norske forvaltere har større frihet enn rene indeksfond som må replikere indeksen eksakt. Dette skyldes at man allerede avviker fra indeks gjennom eksklusjoner, og da trenger man ikke å følge alle indeksens endringer fullt ut. Dermed trenger man ikke kjøpe SpaceX på innsidernes tidsplan, ei heller når andre indeksforvaltere kjøper, noe som ofte er dårlig timing.

Hvis SpaceX-verdsettelsen viser seg å være en boble, blir det trolig Nasdaq 100-fond og småinvestorer som tror på Musk, som betaler mesteparten av regningen, ikke norske fond som følger MSCI-indekser.