SpaceX - Anthropic - OpenAI:Dette vet vi om gigantnoteringene
SpaceX, Anthropic og OpenAI skal teste betonggulvet i verdens aksjemarkeder. Hvem tør å stå på sidelinjen når prestisjenoteringene fyrer av?
Investorer verden rundt må forholde seg til utenomjordiske tall når SpaceX, Anthropic og OpenAI snart går på børs.
La oss starte med et tall for stjernene: I sin melding om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet SEC har SpaceX hevdet å ha tilgang til det største tilgjengelige markedet i menneskets historie. Tallet omtales som TAM – Total Addressable Market – og skal gi et hint om totalmarkedet. SpaceX sier dette markedet er 28 billioner dollar i årlige inntekter.
Skal du skrive tallet ut, får du 28 etterfulgt av 12 nuller. Eller 28.000 milliarder. Og det er før vi har regnet om fra dollar til kroner.
Aldri har vel noen siktet høyere på børs. Styret i SpaceX har for eksempel godkjent en ekstra lønnspakke til Elon Musk på 1,3 millioner aksjer. Det oppsiktsvekkende er hvilke milepæler som først må oppnås. Før pakken utbetales, skal SpaceX lykkes med å etablere en koloni på planeten Mars med 1 million innbyggere og ha etablert datasentre i rommet som en etablert virksomhet.
Ifølge Bloomberg er det hele 23 banker som jobber med børsnoteringen av SpaceX.
De mest siterte kildene har uttalt at SpaceX håper å hente inn 75 milliarder dollar, altså litt under 700 milliarder kroner.
Verdien av selskapet kan bli 1.770 milliarder dollar, altså utrolige 16.500 milliarder kroner.
Dersom børsverdien ender her, betyr det at selskapet handles til litt under 100 ganger omsetningen i 2025. Det er enda høyere enn prisingen av Tesla.
Og kontantene brenner som rakettdrivstoff på en skyfri oppskytningsdag. I dag brenner SpaceX rundt 1 milliard dollar i måneden.
Flere medier har skrevet at til tross for enorm etterspørsel fra institusjonelle investorer blir en stor andel av aksjene, rundt en tredjedel, forbeholdt vanlige, private aksjonærer, såkalte retailinvestorer.
Ung og gammel
SpaceX er et 24 år gammelt selskap. En gang var det en liten utfordrer i romindustrien. I dag utgjør Elon Musks rakettingeniører en viktig del av den amerikanske romfartsindustrien og mottar milliarder av dollar i offentlige kontrakter. Hoveddelen av virksomheten er SpaceXs rakettoppskytninger. I tillegg finner vi den satellittbaserte internettjenesten Starlink, som nå er blitt svært lønnsom.
Det var etter at SpaceX kjøpte opp xAI i vinter at sommerens noteringsfeber plutselig ble til et AI-kappløp mellom tre aktører. xAI inkluderer AI-tjenesten Grok. Meldingstjenesten X er også eid av xAI.
Et av de mest sentrale salgsargumentene fra Musk er at SpaceX kan kombinere AI med datasentre i rommet, noe som kan gi enorme skaleringsmuligheter. Samtidig har selskapet en solid cashmaskin i Starlink.
Datasentre i rommet kan vise seg å bli en ekstrem konkurransefordel for xAI sammenlignet med konkurrentene Alphabet, Google og OpenAI.
Det er kombinasjonen av AI og verktøyene for å sende ting opp i rommet som virkelig tenner investorene. For eksempel trenger ikke datasentre i rommet å være så veldig langt unna.
Brage W. Johansen er kjent som gründeren bak Zaptec, Desert Control og Heimdall Power. Nå er han romfartsgründer. For noen uker siden forklarte han i Finansavisen at datasentre i rommet kan bli en viktig driver for verdensøkonomien i årene som kommer:
«For noen få år siden var det en latterlig idé. I dag er det ganske realistisk. Å sende opp ting i rommet er blitt ekstremt mye billigere de siste ti årene. Kostnadene er redusert med rundt 90 prosent. I rommet er det god tilgang på solkraft 24 timer i døgnet og ingen skyer. Dessuten har vi funnet ut at jordkloden rett og slett ikke har nok energi til å drive all den datakraften vi trenger i årene fremover», uttalte Johansen.
SpaceX kunne lett ha hentet mer penger fra dagens eiere og nye investorer, uten å gå på børs. Medier spekulerer i at det er det voldsomme kapitalbehovet fremover som gjør at selskapet velger børsnotering. Kapitalbehovet økte kraftig med kjøpet av xAI, som ifølge Bloomberg brenner rundt 1 milliard dollar i kontanter hver måned. Ved søknad om børsnotering rapporterte SpaceX at AI-segmentet tapte 6,4 milliarder dollar i fjor og 2,5 milliarder dollar i årets tre første måneder.
En god nummer to
Anthropic er selskapet som står bak AI-tjenesten Claude. Lenge har det vært spekulert i at det blir et kappløp mellom Anthropic og OpenAI om å bli først på børs. De siste dagene er det blitt tydelig at Anthropic har ambisjoner om å bli først.
Denne uken har selskapet vært ute og bekreftet fremdriften i børsnoteringen og samtidig sagt at det skal komme tilbake med antall aksjer og prisintervall om ikke lenge.
For noen måneder siden hentet Anthropic inn 65 milliarder dollar, med nye aksjer som ga en prising på 965 milliarder dollar.
For noen uker siden skapte Anthropic overskrifter ved å 80-doble inntektene sine. Bloomberg har skrevet at anslaget for inntekter i andre kvartal er 10,9 milliarder dollar. Dette kan også bli det første kvartalet med overskudd.
Årlige gjentakende inntekter skal snart passere 50 milliarder kroner, ifølge samme rapport.
Tredjeplassen
OpenAI ble etablert som en ideell organisasjon i 2015, men har i dag endret formål til å være et kommersielt selskap. OpenAI er selvsagt best kjent for å stå bak ChatGPT, som ble lansert i november 2022 og nærmest over natten ble verdens raskest voksende forbrukerapplikasjon. I dag brukes den ukentlig av 800 millioner mennesker.
Selskapet jobber med Goldman Sachs og Morgan Stanley for å forberede en børsnotering, skrev Wall Street Journal denne uken. Også her snakkes det om en prising rundt 1.000 milliarder dollar.
OpenAI er mye mer enn chat-tjenesten. GPT API tilbyr bedrifter muligheten til å bygge egne verktøy på toppen av OpenAIs modeller. Mer enn 1 million bedrifter bruker dette i dag. DALL·E er en bildegenerator. Selskapet har også en kodegenerator som brukes av utviklere.
OpenAI selger tilgang til sine tjenester, men har også partnerskap med store selskaper, som for eksempel Microsoft.
God reise!
Den norske forvalteren Bernt Berg-Nielsen satte nylig opp en illustrasjon i sitt ukebrev, med henvisning til Paul Kedrosky, for å vise hvor store disse børsnoteringene er. Den viser at børsnoteringene av SpaceX, OpenAI og Anthropic er mer verdt enn 2.600 børsnoteringer samlet under dotcom-boomen.
Hvis man blir blendet av den enorme prisingen, kan det være greit å huske på følgende historie: I 2010 ble Tesla børsnotert. Bilprodusenten hadde bare solgt 900 eksemplarer av Tesla Roadster og advarte markedet om store tap før den planlagte Model S skulle nå ut til massene. Likevel greide Tesla å hente inn 100 millioner dollar.
1.000 dollar investert i emisjonen ved børsnoteringen av Tesla ville vært verdt rundt 400.000 dollar i dag.
Det er tall å tygge på når verden skal fordøye tre gigantiske børsnoteringer som vil prege nyhetsbildet de neste tre månedene.
SpaceX har allerede opplevd over to tiår med en formidabel verdiutvikling. Selskapet ble etablert i 2002. I 2010 ble det priset til 1 milliard dollar i en emisjon. Og det har fortsatt i samme tempo: 25 milliarder dollar i 2018, 125 milliarder dollar i 2022 og 350 milliarder dollar i 2024.
I februar, da SpaceX kjøpte xAI, var verdsettelsen 1.250 milliarder dollar. Neste stopp kan være 2.000 milliarder – og hvem vet – der kan det godt hende at nye reisende vil komme om bord.
XXX