– Markedet lever på lånt tid

Oljemarkedet holdes flytende av lagertrekk, mens Iran har få insentiver til å åpne Hormuzstredet igjen, ifølge Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer. Nå advarer han om at markedet lever på lånt tid.

PublisertPubl. 8. juni 15:46 | OppdatertOppd. 8. juni 16:26
Article lead
KUNSTIG BALANSE: Iran har tiden på sin side, mens oljemarkedet tærer på lagrene, mener Arctic-analytiker Ole-Rikard Hammer. Foto: Iván Kverme

– Mitt hovedscenario har hele tiden vært at det vil ta tid å finne en løsning som markedet faktisk tror på. Historikken mellom USA og Iran viser at ingenting går raskt, og spørsmålene partene skal bli enige om er svært komplekse, sier Arctic Securities-analytiker Ole-Rikard Hammer.

Rundt 100 dager etter at Hormuzstredet ble stengt, holder oljemarkedet fortsatt stand.

Arctic anslår at rundt 12 millioner fat olje pr. dag er borte fra markedet som følge av blokkeringen. Likevel har oljeprisen holdt seg langt bedre i sjakk enn mange fryktet da krisen startet. Nå står Brent-oljen i 94,17 dollar fatet.

Ifølge Hammer skyldes det at markedet fortsatt tror på en løsning.

– Trump gjør sitt beste for å snakke ned oljeprisen. Hver gang markedet får signaler om at en løsning kan være nær, blir prispresset mindre.

Samtidig mener han de mange motstridende meldingene fra regionen passer godt inn i Irans strategi.

– Det er mye overskrifter og støy, men det er fullt konsistent med et scenario hvor Iran ønsker å dra tiden ut uten å gi USA et påskudd til å eskalere konflikten.

Ifølge Hammer kan Iran ha bedre tid enn markedet innledningsvis har lagt til grunn.

– De har et strategisk overtak gjennom kontrollen over Hormuzstredet og kan vente på at oljeprisen stiger, samtidig som presset på Trump og USA øker.

– X-faktoren er hvor hardt blokaden rammer Irans egen økonomi. Iran har historisk vist en bemerkelsesverdig evne til å leve med økonomiske restriksjoner, men landet har aldri stått overfor en situasjon som er så krevende som den er nå.

– Lever på lånt tid

Mens markedet venter på en løsning, holdes balansen oppe av lagertrekk. Kina importerer vesentlig mindre olje enn før krisen, mens amerikansk råoljeeksport har steget kraftig.

– Summen av de to tingene har gitt en midlertidig bedre fysisk balanse i markedet.

Men det kommer med en kostnad.

– Den bakenforliggende driveren er at begge trekker på lagre for å få dette til å gå opp.

Forrige uke falt amerikanske oljelagre til sitt laveste nivå siden 2004.

– De kommersielle lagrene er fortsatt ikke på kritiske nivåer, men falltakten er dramatisk om man tar hensyn til at det også trekkes fra de strategiske lagrene. Det kan vanskelig vedvare over tid.

Hammer ser få tegn til at etterspørselen faktisk er blitt ødelagt.

– Det rapporteres om lavere etterspørsel i flere markeder, men jeg tror mye av dette egentlig er et resultat av lagertrekk. Aktørene utsetter kjøp fordi de håper prisene skal falle igjen. Historisk har oljeetterspørselen ikke falt vesentlig uten et større økonomisk tilbakeslag, og det ser vi foreløpig få tegn til.

Men dagens situasjon blir stadig vanskeligere å opprettholde.

– Markedene lever på lånt tid. Lagertrekk er selvbegrensende. På et tidspunkt må det mer olje inn for å opprettholde videre drift på raffinerier og rørledninger.

– Prisene må til syvende og sist stige til et nivå som klarerer markedet og får tilbud og etterspørsel i balanse. Det aggregerte produksjonstapet er anslagsvis på over 1 milliard fat så langt. Det vil merkes tydeligere på et tidspunkt.

Analytikeren mener oljeprisen må opp mot nivåene vi så etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 for å få etterspørselen ned.

– Den gang ble ingen produksjon borte, men prisen steg til nivåer tilsvarende 150 dollar i dag.

– Handler om timing

Mens et strammere oljemarked isolert sett er positivt for oljeprisen, mener Hammer at situasjonen kan bli langt mer krevende for tankrederiene.

– Det store bildet er negativt for tank. Du har mistet tilgangen til det suverent største lasteområde, og det finnes ingen andre produsenter som kan øke produksjonen nok til å erstatte volumene som normalt kommer gjennom Hormuz.

Når 10–12 millioner fat olje om dagen forsvinner fra markedet, forsvinner også store mengder transportarbeid.

– Fundamentalt betyr det at du får flere skip som konkurrerer om færre laster.

Likevel har ratene holdt seg overraskende godt og ligger fortsatt rundt 100.000 dollar dagen for de største skipene.

Ifølge Hammer skyldes det blant annet at mange aktører ønsker å ha skip tilgjengelig dersom Hormuzstredet plutselig åpner igjen.

– Hvis stredet åpner, vil det være et betydelig behov for å få olje ut av regionen raskt. Mange ønsker derfor å være posisjonert på forhånd.

Han mener derfor dagens ratenivåer gir et noe misvisende bilde av markedet.

– Foreløpig støttes markedet av økt amerikansk eksport og håpet om en gjenåpning. Deler av volumbortfallet har også rammet skyggeflåten, mens forventninger om et fremtidig rush av laster bidrar til å holde ratene oppe.

– Men fundamentalt blir situasjonen gradvis svakere. Jo lenger stredet forblir stengt, desto vanskeligere blir det å opprettholde dagens nivåer. Det handler om timing, som alltid i shipping.