– Man var dum som ikke shortet aksjene helt ut, sier investor Hårvard Nesheim.

Han prater om de mange selskapene som ble børsnotert under boomen i 2020 og 2021. Investorene løp etter meglerhusenes kjøpsanbefalinger og høye kursmål, og for mange endte det med store tap. Nesheim var en sterk kritiker.

– Mange investorer må beskyttes. De kan ikke spillet. Her har også Oslo Børs en rolle ved ikke å tillate så mange selskaper som de gjorde under den grønne bølgen, sier han.

Trekker paralleller

Nå mener han det samme utspiller seg i aksjemarkedet. Et godt eksempel er Elon Musks SpaceX, som går på børs i disse dager til en verdsettelse på 1.800 milliarder dollar. Selskapet følger etter det som allerede er skyhøy prising av teknologiaksjer på grunn av euforien som rår rundt kunstig intelligens, eller AI som det oftest forkortes til.

– Det ender gjerne med hvilke meglerhus som klarer å prise selskapet høyest. Meglerne skal ha oppdragene.

Ergo blir det et oppsett der mange aktører er tjent med å prise aksjene høyt.

– På kort sikt er man tjent med det, men risikoen er at det kommer en kraftig korreksjon, sier Nesheim.

Analytikerne er entusiastiske nå som da. Goldman Sachs anslår at SpaceX' AI-inntekter vil øke nesten 100 ganger til 322 milliarder dollar innen 2030, mens Morgan Stanley ser for seg at selskapets omsetning kan nå 3,4 billioner dollar innen 2040.

Muligheten til å få være med i SpaceX-noteringen er det første som møter 500.000 norske kunder på investeringsplattformen Nordnets hjemmesider.

– Jeg var veldig sikker når det gjaldt selskapene som skulle tjene på det grønne skiftet. Jeg er mindre sikker nå, men det går an å trekke paralleller, sier Nesheim.

– Så god er ikke jeg

Nesheim har en lang karriere i finans. I dag styrer han børsinvesteringene i Conseptor Invest, men han har vært investeringsdirektør i Norske Liv, Orkla Finans og Storebrand. Før han gikk til Conceptor var han analysesjef for norske aksjer i Handelsbanken. Han hadde nettopp fått rollen da dot com-boblen bygget seg opp.

– Vi forvaltet fond og eide ikke de klassiske dot com-aksjene. Jeg hadde stadig selgere innom på kontoret mitt, som ville ha en forklaring på hvorfor. Men om jeg føler at noe er en boble, så vil jeg ikke være med.

Tidvis ser man vanvittige kursbevegelser i aksjemarkedet for tiden, spesielt i AI-relaterte aksjer. For eksempel har svenske Sivers Semiconductors, som leverer databrikker, steget over 2.000 prosent bare i år.

– Det rare nå er at mange av proffene som kun jobber med dette sier dette er en boble, men at den kommer til å vare et år eller to. Mange aksjer kan stige mye, uten at man egentlig aner hva som ligger bak, men jeg er i hvert fall ikke god nok til å komme meg ut dagen før boblen sprekker, sier han.

Han mener det rår en frykt for å gå glipp av gevinst.

– Jeg vil anta at 90 prosent av de som er investert vet ikke helt hva de er investert i, men det er fristende å kjøpe noe som stiger og stiger. Det kan imidlertid bli brutalt, og ingen vet hvor lenge det varer, sier Nesheim.

Har regnet

Han er av den typen investorer som må regne hjem investeringen.

– Jeg må ha et forhold til tallene. Det er viktig. Ellers har jeg ikke noe forhold til billioner og trillioner dollar. Det er enorme tall.

Nesheim har gjort en regneøvelse på de såkalte Mag 7, forkortelsen for Magnificent 7, som er de syv største børsnoterte teknologiaksjene i USA. Listen består av Nvidia, Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta og Tesla.

Nvidia er blitt verdens største selskap med en børsverdi på 5.000 milliarder dollar. Nesheims beregninger viser at Nvidia er priset til 15.000 dollar pr. amerikaner og 4.000 dollar pr. kineser. Mag 7 er priset til 65.000 milliarder dollar, som er rundt 2.700 dollar pr. menneske på jorden.

– Det er vanskelig å se hvordan disse verdiene skal rettferdiggjøres. Ikke alle kan betale så mye for disse tjenestene. Det er enorme tall.

Han er skeptisk.

– Om alle skal bruke så mye på datakraft, så må det gi en vanvittig produktivitetsgevinst, eller så må man kutte i annet forbruk, sier Nesheim.

Så kommer argumentet mange skeptikere har brukt før ham. Kritikken går på at Nvidia investerer eller finansierer selskaper som deretter bruker pengene til å kjøpe produkter av Nvidia. Runddansen har fått navnet «vendor funding», eller selgerfinansiering. Det samme gjorde mange selskaper under telekomboblen rundt år 2000.

– Mange av selskapene tjener penger, men de eier litt i hverandre, er avhengig av hverandre og driver delvis med det samme.

– Det blir som konklusjonen i en av rapportene om Lehman Brothers etter 2008. Man kom frem til at selskapene var for tett knyttet sammen, den gang gjennom derivatpapirer.

Han mener det er lett å trekke paralleller til tidligere bobler.

– Krakket i 1987 og finanskrisen var annerledes, men dot com og den grønne bølgen treffer mer på det vi er inne i nå. Det er nye industrier og det går utrolig fort, sier Nesheim.