– Det er vanskelig å komme utenom det som skjer rundt AI og teknologiutvikling. Det skjer utrolig mye spennende, fort og med enorm kraft. Når ting skjer fort og med stor kraft, er det klart at da kan ting gå galt. Det er bare å innrømme at det er risiko her.

Dette er et av usikkerhetsmomentene Kjetil Houg, adm. direktør i Folketrygdfondet, peker på som den store bekymringen før sommeren.

– Det investeres vel over 1.000 milliarder dollar i AI, datasentre og tilhørende teknologier. Disse enorme investeringsprogrammene skal forsvare seg over tid, og til syvende og sist er det deg og meg som skal betale for dette. Hvordan det blir med prising, prisingmodeller og hvordan du får avkastning på kapitalen, blir ekstremt spennende, sier Houg i Finansavisens podcast FA Makro.

Episoden hører du her:

– Tjener penger

– Hva tenker du om fredagens SpaceX-notering? Er dette raketten som får AI- og space-bølgen til å sprekke?

– De har holdt på i 20 år og tjener bra med penger på Starlink, så det er ikke helt uten substans, slår han fast, og avviser at selskapet til nå ikke har levert noe som helst.

– Hvis du tar markedsverdien for SpaceX ved børsnoteringen, så er det cirka 80 millioner dollar pr. ansatt i selskapet. Men hvis du ser på Nvidia, så er de på 120 millioner dollar pr. ansatt. Sånn sett er det faktisk billig i forhold til Nvidia, påpeker han.

– Men det er veldig høye summer her, samtidig som det også ligger enorme muligheter i dette selskapet. Boble eller ikke boble, det får folk gjøre seg opp en mening om selv, men det er også fundamentale ting bak dette.

Svensk kanonsuksess

Folketrygdfondet er nest største eier på Oslo Børs, bak staten, og er også investert i øvrige Norden. Der har selskapet fått med seg kraftig AI-vekst den siste tiden:

– Vi har et selskap i Sverige som heter Sivers, som gikk 3.000 prosent på litt over to måneder. Den var i vår portefølje. Dette er et AI-relatert selskap som driver med optikk og «conductivity» på trådløst, og som kan brukes i dag innenfor datasenterteknologi, sier Houg.

– Det viser litt om hvor mye trykk det er i markedet, og det kommer helt sikkert flere sånne Sivers-eksempler, tror han.

– Det er et selskap som har holdt på en stund, og som har utviklet spennende teknologi, sier Houg.

– Men det er klart at nå prisen går 3.000 prosent på noen måneder, så aner jo ikke markedet egentlig hva dette er verdt. Det gir jo en risiko for oss som forvalter. Vi må forholde oss til en aksjekurs som spretter opp og ned fra dag til dag med enorme bevegelser.

Reguleringer eller skatt?

Houg var nylig ute med en advarsel om at ulike reguleringer mellom de nordiske landene skaper hindringer for det norske kapitalmarkedet. Dette handler blant annet om at børsene er eid av ulike selskaper, som ikke alltid samarbeider godt, ulike valutaer, forskjellige finanstilsyn og skatteregler.

– Du, som forvalter 450 milliarder kroner, ser disse forskjellene. Men tror du ikke at for den vanlige norske investoren handler det om noe helt annet, nemlig skatt?

– Skatt er selvfølgelig et incentivelement. Men fra vår side er ikke dette det sentrale, mener Houg.

– Nær sagt alle skatter har negative konsekvenser. Mange har pekt på at investorer flytter ut av Norge som et problem, og det kan jo være et problem at alle har en hjemmemarkeds-tilt. Når man da flytter ut, så er det negativt. Å reinvestere kapital over tid, det er noe som virkelig er med å skape verdier. Det har vi sett i Sverige, hvor viktig det er at de som har bygget opp kapital reinvesterer den for å skape ny virksomhet og vekst.

– Gikk for fort

For Houg og Folketrygdfondet er det et mål i seg selv at det noteres flere selskaper på Oslo Børs. Det vil blant annet gjøre det lettere for fondet å investere uten å stange i taket eierbegrensningen utgjør, med maksimalt 15 prosent eierskap av hvert selskap. Samtidig medgir Houg at antall selskaper som noteres på Oslo Børs ikke er en perfekt indikator på hvor godt det går i økonomien.

– Hører alle selskap hjemme på Oslo Børs? Av 121 selskaper som ble notert under boomen i 2020-2021, har 99 falt i verdi siden, og mer enn halvparten er mer enn halvert i verdi?

– Vi pekte på den gangen at det gikk for fort. Vi som institusjonell investor fikk ikke god nok tid til å sette oss inn i casene og til å vurdere risiko. Da fikk du ikke på plass riktig kapitalstruktur, og kanskje var en del av disse selskapene ikke modne for børs.