Amerikansk inflasjon stiger mye. I mai nådde CPI-veksten 4,2 prosent, opp fra 3,8 prosent, mens kjerne-inflasjonen økte fra 2,8 til 2,9 prosent.

Begge deler var som ventet av analytikerne.

Med disse tallene er amerikansk nå økonomi svært nær et farlig vendepunkt, mener Bank of America.

– Klart salgssignal

Dermed flytter pilen i bankens «Bull & Bear»-indikator seg tydelig. Etter å ha ligget på 8,5, så vidt inne i «sell»-territoriet, øker verdien nå til 8,7.

«Tre uker med salgssignal», konstaterer Bank of Americas Michael Hartnett.

Hver gang før når samme fenomen har inntruffet, har det vært starten på en voldsom nedtur.

Det er snakk om forholdet mellom den amerikanske ledighetsraten og amerikansk inflasjon. Når ledighetsraten (i prosent) er lavere enn inflasjonen (CPI i prosent), har det vært startskuddet for tøffe tider.

Det har skjedd syv ganger på 66 år, et par ganger sent på 60-tallet, i 1973 og 1977, i 1990, 2000, 2007, 2008 og 2021. Nå kimer alarmen igjen.

«When unemployment lower than inflation … there be dragons», skriver Bank of America i et notat.

Når dette har skjedd før, har Fed svart med rentehevinger.

Nesten tangering

Med en inflasjon på 4,2 prosent, mens det ferskeste ledighetstallet er 4,3 prosent, er man snublende nær nivåene som tidligere har gitt nedturer.

Samtidig er kjerneinflasjonen, hvor blant annet bensinprisene ikke teller med, mindre dramatiske 2,9 prosent. Etter å ha hintet om et mulig rentekutt tidligere i år, skal det svært mye til før Fed ved neste ukes rentemøte snur 180 grader om, og hever renten.

I rentemarkedet var det onsdag ettermiddag ikke priset inn en «sikker» heving før i desember. Både to- og ti-årige statsrenter falt til og med litt etter inflasjonstallene. 

Ved det kommende rentemøtet skal Kevin Warsh for første gang fungere som sentralbanksjef. På vei inn i embetet har han argumentert systematisk mot å heve renten.