I startfeltet til årets Tour de France, som ruller og går i disse dager, er det ett lag som skiller seg ut på utstyrsfronten. Hjemmehåpet Cofidis stiller nemlig – som de eneste – med gir, bremser og hjul fra den italienske, familieeide bedriften Campagnolo.

For bare noen tiår siden hadde dette vært utenkelig. Fausto Coppi og Eddy Merckx, Bernard Hinault, Miguel Indurain og Marco Pantani – alle legender som har krysset mållinjen først med komponenter fra den ikoniske utstyrsprodusenten. 

Og man kan argumentere for at auraen rundt Campagnolo består den dag i dag. Tenk Alfa Romeo, Riva, Moto Guzzi – italienerne er eksperter på å skape ikoniske merkevarer med sprezzatura.

Men samtidig kan man, hvis man vektlegger faktorer som prestasjon, pris og pålitelighet, hevde at det finnes bedre alternativer til flere av dem. Og slik synes det også å ha blitt i sykkeluniverset. Hva var det egentlig som skjedde?

Revolusjonerende teknologi

Campagnolo var i sin tid banebrytende. 

Grunnleggeren, Tullio Campagnolo, var selv aktiv syklist og dessuten en fremragende oppfinner, med over 135 patenter knyttet til navnet sitt. Det viktigste og mest kjente er kanskje hurtigkoblingsnavet – en svært tidsbesparende oppfinnelse i en periode der det å gire innebar å gå av sykkelen og manuelt snu bakhjulet for å endre utvekslingen.

I 1933 patenterte Tullio også det første av flere revolusjonerende girsystem, Cambio Corsa, og det samme året ble selskapet stiftet i Vicenza.

I tillegg til å være helt i front av den sykkelteknologiske utviklingen, sprang Campagnolo ut av en italiensk industridesigntradisjon der funksjon og estetikk ofte henger tett sammen. Vicenza-området er kjent for blant annet mekanikk, smykker og briller, og som hjem for små og mellomstore familiebedrifter med sterk eksportkultur.

I sum ga dette utstyr som både var funksjonelt og vakkert. Og viktigst: I en periode vant de alt. Touren, Giroen, VM, klassikerne. 

Mistet forspranget

Suksess på landeveien førte til suksess i regnskapene, og la grunnlaget for en dominans som skulle vare i omtrent et halvt århundre. I den perioden forsøkte selskapet seg også på alt fra superbil- og motorsykkelkomponenter til satellittdeler.

Nedgangen startet så smått på 1980-tallet, før det smalt tiåret etter, da det ble lansert nok en nyvinning som skulle revolusjonere sykkelkomponentmarkedet. Og denne gangen var det en konkurrent som drev frem utviklingen.

I 1990 lanserte japanske Shimano STI-teknologien, som integrerte girskifterne i bremsehendlene. Campagnolo svarte med Ergo Power i 1992, men da var det allerede japanerne som hadde momentum – basert ikke bare på teknologien i seg selv, men også faktorer som masseproduksjon, systemtenkning og OEM-avtaler.

Ytterligere kommersialisering og profesjonalisering av massemarkedet gjorde gapet større, og gradvis bleknet Campagnolos status på toppnivå. 

Økonomiske problemer

Innen moderne sykling har Campagnolos spesialitet, mekaniske innovasjoner, nå blitt erstattet av elektroniske løsninger, hvilket har lagt grunnlaget for nok en rival, amerikanskeide Sram. Resultatet er at toppfeltet i dag er delt omtrent likt mellom Shimano og Sram.

I 2024 var det for første gang ingen Campagnolo-komponenter å spore på startstreken i Tour de France, og selv om altså Cofidis holder dem i live i årets utgave, snakker vi her om et nivå to-lag. Ingen lag på World Tour – det høyeste nivået – benytter seg av Campagnolo i årets sesong.

For Campagnolo har de siste årene brakt med seg store økonomiske problemer. Italienske medier meldte høsten i fjor om nedskjæringer i arbeidsstokken i Vicenza på omtrent 40 prosent. 

Road.cc skrev også om sammenhengende underskudd og et akkumulert tap på over 24 millioner euro for årene 2023–25. Eierfamilien måtte spytte inn ti millioner euro i lånekapital for å holde produksjonen i gang, og selv da var det ingen garantier for videre drift, ifølge nettstedet.

– Har greid å etablere en aura

Men til tross for manglende suksess, er Campagnolo likevel ikke irrelevant i mange syklisters bevissthet.

– Hva er det med Campagnolo som gjør at folk er så glade i det?

Henrik Alpers mener å ha svaret.

– Landeveissykling som idrett ser alltid bakover. Det er en veldig sterk konservatisme. Hele kulturen er tuftet på det som har skjedd tidligere. Og Campagnolo var de første som begynte å lage moderne gir. Sånn sett fikk de et ganske stort forsprang på alle andre merkevarer. Konkurrentene kopierte selve teknologien ganske tidlig, men ingen klarte å etablere en lignende merkevare rundt sykkelutstyr, sier han.

Alpers viser ellers til at Campagnolo tidlig ble markedsleder i nøkkelmarkedene Italia, Spania og Frankrike, som noe som også har vært førende for stil og kultur etter hvert som sykkelkulturen har bredt seg globalt.

– Campagnolo har greid å etablere en aura, som går på at Campagnolo er bedre – bygget av bedre materialer og girer bedre – selv om det sannsynligvis har vært snakk om same shit, different wrapping, sier Alpers.

– Selges veldig lite

For å forklare de siste tiårenes nedtur, viser eksperten til at markedet rundt dem har endret seg, uten at selskapet har klart å henge med.

– De har holdt på konservatismen og tenkt at folk kjøper det uansett, fordi det er Campagnolo. Men da sykkelindustrien gikk fra å selge rammer, hjulsett og komponenter over disk, til ferdigproduserte og -monterte sykler fra Østen, var italienerne altfor sent på banen, sier han.

I dag er det slik, påpeker Alpers, at selv erkeitalienske sykkelmerker, som Battaglin, Bottecchia, Colnago og Pinarello, sjelden stiller ut syklene sine med Campagnolo-utstyr.

– Så har de vel prøvd å rebrande seg til å være et luksusmerke, som er spesielt eksklusivt og high-end. Men de greier ikke å få utstyret på noen særlige sykler som produseres. Det selges veldig lite Campagnolo nå.

Forsøker relansering

Det hører med til historien at eierfamilien bak Campagnolo ikke har gitt opp. Tidligere i år kom det meldinger om at selskapet er restrukturert i en avtale med bankene, og at en ny strategi er på plass.

Samtidig ble fjorårets påstander om masseoppsigelser avvist.

– Campagnolo endrer seg. Selskapet undergår en dyp intern reorganisering som påvirker både strukturen og måten det arbeider på. Målet er å forenkle, redusere antallet beslutningsnivåer, gjøre prosesser raskere og gi rom for unge talenter som allerede er en del av organisasjonen, heter det i en uttalelse gjengitt av Cyclingnews.

For omtrent et år siden hentet de frem en gammel merkevare og lanserte den som Super Record 13 – solgt inn som verdens første trådløse landeveisgruppesett med 13-delt kassett.

Skeptisk til fremtiden

Der Super Record 13 har fått relativt gode anmeldelser, påpeker Alpers at det neppe er en gamechanger.

– Det jeg kan si – ganske bombastisk – er at uansett hvilket girsystem du velger, så går det ikke noe fortere. Det ene er ikke raskere enn det andre. Så at dette kommer til å endre noe for noen – det korte svaret på det er nei. Noen vil sikkert være veldig glade for at de har noe kult fra Campy, men det vil ikke ha noe å si for prestasjonen, sier han, og legger til at det å ha noe fra Campagnolo, også har blitt kompliserende. 

– Ettersom det er så sjeldent, er det ikke like enkelt å få tak i deler. Og dersom det går skikkelig til helvete og det oppstår en garantisak, og forhandleren lener seg på leverandør i Italia, risikerer man at det tar fryktelig lang tid. Dette er ikke noen myte.

Her kan det også legges til at konkurransen nå er knallhard, i et marked som handler stadig mer om standing hos sykkelprodusentene og integrasjon i alle retninger. Shimano er, som kjent, et milliardkonsern. Sram har ikke bare tatt en ledende rolle innen elektroniske systemer, men eier i tillegg en rekke kjente merkevarer som Rockshox, Truvativ, Zipp og Quarq. 

Faren er dermed at Campagnolo blir stående igjen som et alternativ kun for intenditori – «kjennere». Et alternativ for nostalgikerne, de som mener sykling handler vel så mye om følelser som idrett – eller som ikke ønsker seg noe fra giganter som Shimano og Sram, nettopp fordi det er Shimano og Sram.

– Jeg klarer ikke å se at merkevaren skal kunne overleve på et slikt luksusstempel, for den kundegruppen er mikroskopisk. De som synes Campagnolo er skikkelig bra, er snart over 60 alle sammen. Selvfølgelig vil det være en og annen hipster som synes det er skikkelig kult, men jeg har ingen tro på at de vil lykkes basert på det – dessverre, avslutter Alpers.